Hanna Butenschøn (1851–1928)
Hanna Andresen Butenschøn f. Døderlein (født 12. juli 1851 i Holt, død 7. juni 1928 i Oslo) var forfatter under pseudonymet Helene Dickmar.
Slekt og familie
Hun var datter av sokneprest og prost Christian Grønbech Døderlein (1816–1898) og Malvina Petersen. Faren tilhørte slekta Døderlein.
Den 1. september 1871 ble hun gift med generalkonsul Nils August Andresen (1842–1935), som var sønn av bankier Nils August Andresen og Nielsine Augusta Butenschøn (1818–1842). I 1893 tok paret navnet Butenschøn etter hans mor.
Liv
Da hun ble født var faren annenlærer ved Holt seminar i Holt prestegjeld, som i dag ligger i Tvedestrand kommune. I 1855 ble han residerende kapellan i Asker prestegjeld, og de bosatte seg på kapellangården Bjerke i dagens Bærum kommune. Faren var også bestyrer på Asker seminar. I 1862 ble han sokneprest, og de flytta til Asker prestegård rett ved Asker kirke. I boka Barneøine fra 1923 skildrer hun livet på prestegården.
Hennes debut som forfatter kom med det lille skriftet En Qvinderøst i «Handskespørsmaalet», skrevet som et åpent brev til professor Marcus J. Monrad. Hanskedebatten kom i gang som følge av Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En Hanske, der han stilte spørsmål ved om man kunne stille samme krav til seksuell renhet hos kvinner og menn. Mange mente at dette var uhørt. Butenschøns bidrag var å minne om at «der altid er en qvinde med i en mands fald». Hennes neste skrifter var to litterære studier om Henrik Ibsens Fruen fra havet og Hedda Gabler. Disse tre første verkene kom under pseudonymet «En Qvinderøst». Senere ble det flere studier av Ibsen og andre forfattere.
I 1890 kom hennes første roman, Ud i livet, og nå brukte hun pseudonymet Helene Dickmar. Boka er tydelig påvirka av Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Handlingen er lagt til borgerlige hjem, der døtrene skal giftes bort på ball. Både her og i senere bøker går det igjen at de unge kvinnene har ambisjoner om å bli godt gift, men at de også har talenter som de ikke får utvikla i ekteskapet. Særlig viktig er dette i Psyche. En Kvindes Kjærligheds Historie fra 1906, der hovedpersonen ikke får dyrke sitt sangtalent. Hun får også vite om mannens utenomekteskapelige barn i Wien, skiller seg fra ham, og etablerer seg som sangpedagog. Også Danserinden fra 1918 har ei kvinne med talenter, nå innen dans, som hovedperson. Mennene i hennes bøker skiller seg i to typer: En idealisert mannstype med høy moralsk standard, og menn som lar seg dominere av sanselig kjærlighet.
I 1894 bosatte paret Butenschøn seg på Skøyen hovedgård i Aker, som Niels August Butenschøn hadde arva en part i.
Litteratur og kilder
- Hanna Butenschøn i Historisk befolkningsregister.
- Aasen, Elisabeth: Hanna Butenschøn i Norsk biografisk leksikon.
- Meyer, Ulla: Norske kvinner. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.