Hans Grorud
Hans Grorud (født 6. november 1844 i Fredrikstad, døde 24. april 1931 i Oslo) var en av de få norske deltagere i den amerikanske borgerkrigen som reiste ens ærend fra Norge for å verve seg i Unionshæren. Han gjorde dette av ren idealisme for å være med på å gjøre slutt på slaveriet. Hans Grorud er nevnt i Karl Jakob Skarsteins bok om nordmenn i kamp for Amerika, hvor han omtales kort i forordet.
Slekt og familie
Hans Grorud var eneste sønn til høker og tobakksfabrikant Peder Pedersen Grorud. Han hadde seks eldre og yngre søstre. Bestefaren Peder Andersen Graarud hadde gjort oppbrudd fra gården Graarud på landsbygda i Borge og flyttet til Fredrikstad i 1808. Det opprinnelige gårdsnavnet Graarud ble gradvis omskrevet til etternavnet Grorud. Han hadde arbeidet seg opp som høker og handelsmann i byen. Sønnen Peder (faren til Hans) reiste som ung mann til Christiania og drev der forskjellige typer forretningsdrift. Han bygget blant annet opp en tobakksfabrikk. I 1835 flyttet han alle sine virksomheter hjem til gamlebyen i Fredrikstad. Faren til Hans Grorud dør i Fredrikstad i 1865, mens Hans fremdeles er i tjeneste i Unionshæren i USA.
Moren til Hans Grorud var Andrea Hansdatter Haug (1810-1898) Hun var datterdatter av Syver Christiansen Musticheit på Bekkelaget. Faren hennes var Hans Arnesen Haug, som tjenestegjorde hos Syver. Når Hans Arnesen dør i 1822 gifter Andreas mor seg med svenskættede Christian Hugo Gyldensværd, som var tobakkspinder i Christiania. Det kan vel være at Peder Grorud inspireres til å slå inn på samme bransje, når han gifter seg med Gyldesværds stedatter Andrea.
Som ganske ung leser Hans boken Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe. Den gjør sterkt inntrykk på han. Det er ikke usannsynlig at farens tobakksfabrikk og medfølgende handelskontakter medførte refleksjoner omkring tobakkens opprinnelse i USA og hvordan plantasjene ble drevet. Det er påfallende at i Peder Groruds reklame ser det ut som den sentrale arbeider i bildet er lys i huden. Personene i bakgrunnen ser ut til å forestille innfødte indianere. Dette til forskjell fra andre samtidige tobakkshandlernes reklame, hvor det åpenbart er afroamerikanske slaver som avbildes. Kan man kanskje tolke dette slik at Peder Grorud i sin tobakksvirksomhet ikke ville assosieres med negerslaveriet? Var det kanskje allerede i Hans sin barndom en abolisjonistisk ånd i det Grorudske hjem som kom til å prege han og gjøre han oppsatt på å være med å bekjempe slaveriet i USA?
Når den amerikanske borgerkrigen bryter ut, bestemmer han seg for å reise til USA og verve seg. Familiemytene sier at han prøvde dette allerede som 16-åring, men ble avvist og bedt om å vente til han ble 18 år (av amerikanske myndigheter i Christiania eller Stockholm?). Han prøver igjen året etter som 17-åring, og lykkes denne gangen. I et brev i slutten av mai 1862 skriver han at han har fått hyre på et skip til Amerika og han verver seg den 12, august 1862 i Chicago for 3 års tjeneste. Han var 17 år, men lyver på alderen og registreres som 19 år gammel.
Tjeneste i den amerikanske borgerkrigen
Hans Grorud verver seg i et skandinavisk kompani. Kompaniet ble ledet av en tidligere dansk offiser ved navn Ivar Alexander Weid (omskrevet fra dansk Hviid ). Weid hadde vært offiser i den danske hær og var veteran fra [første slesvigske krig]] i 1848. Han var aktiv i opprettelsen og vervingen av skandinaver til kompaniet, hvor mange var norskættede fra Chicagoområdet. Nordmannen Christian Erickson, opprinnelig fra Bergen, tjenestegjør hele krigen i kompaniet. Han begynner som førstesersjant og avanserer til førsteløytnant og nestkommanderende i kompaniet.
Den tyskættede oberst Friedrich Karl Franz Hecker (1811-1881) stod bak etablering av et nytt regiment fra Chicago med tyske innvandrere til USA. Men det viste seg vanskelig å fylle regimentet med de reglementerte 10 kompanier. Det medførte at hærledelsen beordret det nye skandinaviske og et nytt jødisk kompani fra Chicago, til regimentet for å fylle dette til normert størrelse. Dette falt ikke i god jord i det skandinaviske kompaniet, spesielt ikke blant danskene hvor flere av dem var veteraner fra krigen mot tyskerne i 1848. Kompanisjef kaptein Weid var en av de som protesterte kraftig i et brev til hærledelsen . Han skrev til og med at skandinaver og tyskere var «naturlige fiender» og bad om at kompaniet måtte organiseres under amerikansk ledelse. Protestene hjalp ikke og det skandinaviske kompani ble mønstret inn som kompani «I» i det som skulle bli det 82. Illinois frivillige infanteriregiment.
Regimentet til Hans ble trent ved Camp Butler ved Springfield Illinois og senhøstes 1862 sendt til fronten og organisert i det XI. korps i Potomacarmeen under ledelse av de tyskættede korpsgeneral Frantz Sigel og divisjonsgeneral Carl Schurz. Det XI. korpset skulle få en meget tøff ferd gjennom krigens første faser. Korpset ble bare tilskuere i slaget ved Fredicksburg da de stod i reserve, men skulle lide forferdelig i slaget ved Chancellorsville da korpset ble lagt i en utsatt posisjon og mottok det første knusende støtet fra sydstatsgeneral Stonewall Jacksons flankeangrep på Potomacarmeen. Grunnen var ene og alene arrogant feildisposisjon fra unionsgeneralene Joseph Hooker og Oliver Howard, mot sterke protester fra de underordnede tyskættede offiserene. General Robert E. Lees sydstatsarme tilførte Hookers unionsarme et sviende nederlag, og i etterkant av slaget blir invandrerregimentene (spesielt de tyske) svært urettferdig gitt mye av skylden for nederlaget. Hans Grorud befant seg midt i tumultene og beskrev både i memoarer og brev hvordan regimentet flere ganger forsøkte å yte motstand mot overmakten, men måtte trekke seg tilbake. Han beskriver i sitt brev hjem kort etter hendelsen hvordan han var øyenvitne til at regimentssjefen Hecker faller. I retretten blir hans gruppe soldater adskilt fra resten av regimentet og blir tatt til fange av sydstatssoldater. Han tilbringer noen uker i fangenskap, men blir gjenstand for fangeutveksling, noe som var ganske vanlig i begynnelsen av krigen. Han tilbringer noen uker eller måneder i en utvekslingsleir, og var derved ikke tilstede i regimentet når de nok en gang kommer i ildlinjen i slaget ved Gettysburg.
Denne gangen er de også uheldige, og blir igjen klandret for dette, men i mindre grad enn ved Chancellorsville fordi slaget ved Gettysburg ikke ble et nederlag for unionshæren. Sydstatshæren måtte til slutt trekke seg tilbake ut av nordstatene med relativt store tap, og dette markerte, sammen med slaget ved Vicksburg, noe mange mener var vendepunktet i krigen. På høsten 1863 slutter Hans seg igjen til regimentet sitt og følger dette fra slaget ved Chattanooga og sørover mot Atlanta under øverstkommenderende ledelse av general William T. Sherman.
Hans hadde god skolegang og var antagelig flink i språkene regning, tysk og engelsk. Han har sikkert også hatt handelserfaring fra sin fars fabrikk og høkervirksomhet i Fredrikstad. Dette kan antas å spille inn når Hans gradvis endrer tjeneste fra regimentssoldat til å bistå i saniteten med innkjøp og logistikk. Etter erobringen av Atlanta sommeren 1864 overføres Hans til veterankorpset ("Veterans Reserve Corps") og stasjoneres ved "Medical Purveyors Department" i Nashville Tennessee. Tjenestekort og annen dokumentasjon viser at han tjenestegjør her ut krigen og antagelig helt frem til 1868, når dette kontoret avvikles. I hans memoarer beskriver han imidlertid fortsatt tjenesten til sitt gamle regiment, og følte antagelig at historien om det 82nde Illinois infanteriregiment er så mye større og mer spennende enn hans egen tjeneste på innkjøpskontoret i unionsarmeens sanitet.
Sivilt liv i USA etter krigen
Formelt ble Hans Grorud dimittert fra arméen den 29. juli 1865, men på bakgrunn av avsenderadressen han brukte i brevene han sendte hjem, var han tydeligvis fortsatt i tjeneste i Nashville Tennessee i en tid etter dette. Han fikk statsborgerskap i Cook County Chicago i 1868. Der tok han formelt navnet Frank Grow fordi han hadde opplevd mye feilstavelser av sitt eget norske navn i løpet av sin tjeneste. Store deler av tiden i USA var han tilknyttet en bedrift i Rochelle i Minneapolis – W. K. Williams & Co, General Merchants, som "book-keeper".
Hjemreise til Norge og sivilt liv i Norge
Hans Grorud reiste hjem til Norge sommeren eller høsten 1874. Han kan gjenfinnes i den norske folketellingen av 1875, som bokholder i Smaalehnsbanen, eller det som i dag er Østfoldbanen. Denne ble vedtatt bygget i 1873. Han var på det tidspunkt bosatt som losjerende hos sin søster Henriette. Ganske snart etter at samlagsordningen for omsetning av alkohol ble innført i Fredrikstad, ble han bestyrer av byens brennevinssamlag. Dette var forløperen til det nasjonale vinmonopolet.
Hans giftet seg i 1881 med den da meget unge Berthe Marie Pedersdatter fra Glemmen. De fikk 5 barn sammen. Hun var vesentlig yngre enn han, og tjente som pike hos hans søster Petha. De flyttet til en leilighet i Voldportgaten i Gamlebyen i Fredrikstad, der Raade Bakeri og Konditori holder til i dag. Han averterte seg selv som privatlærer i engelsk, regning og norsk, og tilbød tjenester som agent for en rekke emigrantskip til USA. Samlagsordningen ble avviklet i Fredrikstad i 1898 og han gikk over i stillingen som bestyrer for fergestedet til byfergen i Fredrikstad, med tjenestebolig i Ferjestedsveien ved siden av bryggen på bysiden. Han satt i denne tiden i styret i Fredrikstad Sparebank, som hans far (eller farfar) var med å stifte. Han var også aktiv som skipsreder for flere Fredrikstadskuter sammen med sin svoger kaptein Oscar Pedersen
Stillingen som ferjestedsbestyrer i Fredrikstad, ble imidlertid lagt inn under havnefogden etter første verdenskrig, og det var medvirkende til at han søkte avskjed fra stillingen i 1919, i sitt 75. år. Han flyttet til sin sønn Bjarne i Oslo, og hadde sin pensjonisttid der. Her skrev han sine memoarer fra borgerkrigen. Hans og hustruen Marie gjennom 50 år døde i den samme natt mellom 24. og 25. april 1931. Det fortelles at doktoren var på sykebesøk hos Marie siden hun var meget syk. Hans gikk og satte seg i stuen og tok seg en pipe imens. Da legen kom ut til Hans satt han død i stolen. Marie døde noen timer senere. De ble begravet sammen på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Referanser
- Skarstein, Karl Jakob. Borgerkrigen – Nordmenn i kamp for Amerika 1861-1865. Spartacus forlag 2011.
- Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992 Damsleth, Mette Sophie Lund, Else Martol Hansen.1992. www.nb.no
- Fredrikstads maritime historie 1814-2014: Katalog, utstilling i regi av kommunearkivet i rådhusets byhall: 12.06.-31.07.2014. Andersen, Even Ballangrud. Publisert Kommunearkivet, Fredrikstad kommune, 2014.
Litteratur og Kilder
- Report of the Adjutant General of the State of Illinois-Volume 5 (1861-1866) Revised by Brigadier General J. N. Reece. Adjutant General. Springfield Illinois-1901.
- Mønstringskort, krigsfangekort og andre dokumenter som dokumenterer hans tjeneste i krigen The National Archives i USA.
- Hans Grorud skrev ned sine memoarer fra borgerkrigen. Han gjorde dette i 5 (litt ulike) versjoner som han ha gav til hvert av sine barn. Av disse 5 finnes kun ett kjent eksemplar igjen, men det finnes kopier og transkripsjoner av 2 av de andre. 2 versjoner må anses som tapt. (Hans Grorud: "Minder og Oplevelser fra den store amerikanske Krig. Det 82de Illinois Infanteriregiments Saga". Fotokopi. Egenh. 53 bl. Nasjonalbiblioteket)
- En privat samling håndskrevne brev fra Hans Grorud til sin familie i Fredrikstad fra perioden 1862-1974. (Disse avleveres til Fredrikstad Byarkiv sammen med det siste kjente originalmanuskriftet av hans memoarer, når Corona-situasjonen tillater dette.)
- Benjaminson, Eric. A Regiment of Immigrants: The 82nd Illinois Volunteer Infantry and the Letters of Captain Rudolph Mueller. Journal of the Illinois State Historical Society (1998-), vol. 94, no. 2, 2001, pp. 137–180. JSTOR.
- Keller, Christian B. Chancellorville and the Germans. Nativism, Ethnicity, and Civil War Memory. Fordham University Press 2007
- Burton, William L. Melting Pot Soldiers. The Union Ethnic Regiments. Fordham University Press 1998
- Reinhart, Joseph. Yankee Dutchmen under Fire. Civil War Letters from the 82nd Illinois Infantry. Kent State University Press 2013
- Krigen var en haard Skole. Om fredrikstadgutten Hans Grorud som vervet seg i unionshæren for å bekjempe slaveriet. 2020 Jens Georg Gleditsch (forfatter/forlag/utgiver)