Hans O. Hovet
Hans Olavsson Hovet (født 24. januar 1905 på Hovet i Hylestad, død 24. april 1998) var bonde, bosatt i Valle i Setesdal.
Familie
Hans Hovet var sønn til Olav Hansson Hovet (1866–1932) og Gyrid Jonsdotter Hovet f. Bjørgum (1872–1968), og ble døpt i Hylestad kirke 5. mars 1905.
Han var eneste sønn i en søskenflokk på 11, da eldstemann Hans Hovet (1896–1896) døde som barn. Søstrene var: Gyro O. Løyland Hovet (1896-1990), Gunvor O. Sonoda Hovet (1898-1996), Anne O. Hovet (1900-1998), Gro O. Afzelius Hovet (1902-1986), Ingebjørg O. Brokke Hovet (1907-2001), Targjerd O. Hovet (1909-2003), Birgit O. Byklum Hovet (1912-2009), Sigrid O. Glåmseter Hovet (1914-1992) og Signe O. Hovet (1916-2017).
Hans overtok gården på Hovet i 1951 da han var 27 år gammel. Han giftet seg aldri, og bodde og drev gården på Hovet sammen med sine tre søstre Anne, Targjerd og Signe livet ut.
Hans Hovet ble begravet i Hylestad kirke lørdag 2. mai 1998 klokka 14.
Virke
Hans var en flink taler og 17. mai talene i bygda minnes folk lenge. I sine yngre dager skrev han flere dikt og historier, og noen av disse ble publisert. Stykket Daa eg forsov meg ble publisert i Agder Tidend 15. juli 1924.[1]
Han var svært deltakende i det religiøse livet i bygda, og var i lenger tid formann i Hylestad Kr. Ungdomslag og formann i soknerådet. Fra ung alder var han med i bygdestyret, og satt flere perioder i heradstyre og mye av tiden som varaordfører.
Referanser
- ↑ «Daa eg forsov meg». Agder Tidend 1924.07.15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- «Setesdals-bonde med rekord-tidleg potetopptaking». Fædrelandsvennen 1981.08.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.