Hans Peter L'Orange (1903–1983)

Hans Peter L'Orange, fotografert mellom 1930 og 1935.

Foto: Ukjent / Oslo museum

Hans Peter L'Orange (født 2. mars 1903 i Kristiania, død 5. desember 1983 samme sted) var kunsthistoriker og klassisk arkeolog. Han regnes som en av de fremste norske forskere innen senantikkens kunst, og var sentral i å etablere klassisk arkeologi som et eget universitetsfag i Norge.

Slekt og familie

Han var sønn av generalmajor Hans Wilhelm L'Orange (1868–1950) og Regine Amalie Gulbranson. På farssida tilhørte han slekta L'Orange/Lorange. Hans farfar Hans Peter L'orange var fetter av arkeologen Anders Lund Lorange.

I 1934 ble han gift med Berit Fredrikke Engebrigtsen (1915–2003), som var datter av tegner Olav Engebrigtsen og Ingerid Dorothea Clausen.

Liv

I 1910, da Hans Peter L'Orange var sju år gammel, var familien bosatt i Bygdøy allé 53.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Han vokste opp i Kristiania, der vi i folketellinga 1910 finner familien bosatt i Bygdøy allé 53. Han bodde da sammen med foreldrene og ei eldre og ei yngre søster.

I 1921 avla han examen artium, og begynte så på Krigsskolen der han i 1922 var ferdig med nedre avdeling. Han hoppa så av den militære karriereveien for å studere kunsthistorie og gresk i München. Da den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 ble foretatt ble han oppført som fraværende fra sin familie i Hafrsfjordsgata 7, og det er notert at han da bodde i Maximilian Straße i München. I 1927 ble han magister i filosofi, og i 1933 dr. philos. Hans avhandling omhandla senantikke portretter: Studien zur Geschichte des spätantiken Porträts. Fra 1930 til 1936 var han universitetsstipendiat. Fra slutten av 1920-åra var han bosatt i Roma. Der skrev han blant annet brev som ble trykt i Aftenposten om det italienske samfunnet og om Mussolini. Han flytta tilbake til Norge rundt utbruddet av andre verdenskrig.

I 1942 ble L'Orange professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Han var gjesteprofessor ved Dumbarton Oaks Library på Harvard University i 1950, og ved Johns Hopkins University i 1966–1967.

I 1959 klarte L'Orange ved hjelp av midler fra private sponsorer å få oppretta Det norske institutt i Roma. Han ble selv direktør der, og beholdt samtidig sitt professorat i Oslo. L'Orange satt i denne stillinga til han gikk av med pensjon i 1973.

Han mottok i 1970 Gunnerusmedaljen.

Litteratur og kilder

• Hans Peter L'Orange i Historisk befolkningsregister.
• Eliassen, Kristin: «Hans Peter L'Orange» i Norsk biografisk leksikon