Hans Ross

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Ross
Foto: Ukjent fotograf (Wikipedia)

Hans Matthias Elisæus Ross (født 1833 i Holum i Vest-Agder, død 1914 i Kristiania) var folkeminnesamler og språkforsker, den første som gikk i Ivar Aasens fotspor ved å granske norske dialekter vitenskapelig.

Ross var sønn av sogneprest Hans Christian Ross (1797–1872) og Magdalene Cathrine Edle Meyer (1798–1867). Hans bror var lærer, filolog og arkeolog Immanuel Ross.

Liv og virke

Ross ble født på Fodnebø Prestegård i Holum.

Ross gikk på katedralskolen i Kristiansand, og ble student med laud i 1849. Samme år, bare 16 år gammel begynte han sine universitetsstudier. I 1855 tok han teologisk embetseksamen, også med laud. I 1857 ble han ansatt som lærer ved Nissens skole, og i 1867 ved Kristiania Katedralskole. Begge steder underviste han i tysk og engelsk.

I 1867-69 begynte han reisene rundt i Norge med å samle inn norske ord, som ikke fantes i Ivar Aasens ordbok. I 1877 sluttet han som lærer, og gjennomførte reisene med et årlig stipend fra Stortinget på 2000kr per år, som økte til 2400kr i 1880-1881.

I 1881 fremsatte Johan Sverdrup et forslag for Stortinget om at Ross skulle få et professorat i norsk folkemål, inkludert en økning i stipendet til 4500kr. Forslaget ble nedstemt, da flere ved universitetet og Stortinget var imot Ross fordi han brukte landsmål. Derimot økte de stipentet til 3500kr.

Da Johan Sverdrup ble statsminister i 1884 gjenopptok han saken om å tildele Ross et professorat, men Ross takket nei. Stillingen gikk dermed til Moltke Moe, som ble Norges første professor i norsk folkemål, og senere folkloristikk.

Ross var medstifter av «Forening for norske dialekter og folketraditioner» (1881), sammen med Peter Christen Asbjørnsen, Ivar Aasen, Sophus Bugge, Johan Fritzner, Moltke Moe, Johan Storm og Carl Richard Unger.

Folkeminnesamleren

I tillegg til å samle inn norske dialektord, så samlet også Ross inn folkeminner. I utgangspunktet var det for å kunne gjøre dialektordene mer levende og vise hvordan de ble brukt, men det resulterte i egne publikasjoner med folkeminnemateriale.

Norsk Folkeminnesamling har 32 arkivmapper materiale etter Ross (brev, målprøver og tradisjonsmateriale som sagn, eventyr, viser).

Eksterne lenker