Hans de Fine
Hans de Fine (død 19. april 1689 på Amalienborg) var viselagmann i Nordlandene fra 1682 til 1686 og lagmann samme sted fra 1686 til sin død i 1689. Lagmann de Fine omkom i en brann på teatret i Amalienborg slott den 19. april 1689.[1] To hundre mennesker mistet livet i brannen.
Embetskarriere
Hans de Fine var viselagmann 1682–1686. Han fikk bestalling på embetet 17. april 1686 etter avdøde Christen Jensen Munchegaard.[2]
De Fine startet sin karriere som sekretær hos Markus Gjøe da han var gesandt i London. Han ble i 1680 kommisjonskommissær i Bergen. Den 2. desember 1682 ble han viselagmann på Steigen.[3]
Lagmann
Den 19. januar 1689 fikk stattholderen melding om at de Fine var gitt permisjon for å reise til København.[4]
Kommissær
I 1683 ble de Fine, som da var viselagmann, oppnevnt sammen med amtmann Lauritz Lindenow til å behandle krav som Hans Rasmussen Brockmann hadde i boet etter Hans Lillienskiold.[5]
Den 28. november 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne de Fine og president i Bergen Jørgen Otton som kommissærer i en sak om noen obligasjoner.[6]
I 1687 ble de Fine oppnevnt i kommisjon sammen med lagmann Henrik Kock i Bergen, presidenten i Bergen og amtmannen i Bergenhus, Laurits Lindenow, for å behandle en tvist mellom Bergens magistrat og Herman Freuchens hustru og Stinchen Jansdatter.[7]
Den 6. april 1689 fikk de Fine befaling om å undersøke gamle grensemerker på Bodø prestegård sammen med sorenskriveren og fogden i Bodø.[8]
Familie
Hans de Fine var sønn av biskop Arnoldus de Fine i Trondheim og Maria Hoffman, datter av borgermester i Bergen Søren Jensen Hoffmann og Gjertrud Hansdatter.
De Fine ble gift i 1681 i Bergen med Margrethe Smidt, datter av rådmann Henning Hansen Smidt – bror til lagmann Hans Hansen Lillienskiold d.e. i Bergen - og Margrethe Stoud. Ektefellene opprettet gjensidig testamente som ble stadfestet av kongen 6. april 1689. Testamentet var datert København 20. mars 1689. Den lengstlevende skulle overta alle boets verdier. Om en av dem inngikk nytt ekteskap, skulle den avdødes arvinger motta 200 rd.[9]
Viselagmann
Fredrik Henrik Schønnebøl, neste lagmann, sønn av Mandrup Pedersen Schønnebøl, var viselagmann fra 1. mai 1686.
Referanser
- ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:89.
- ↑ Norske kongebrev, bd.IV, sak 1686:135.
- ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:267.
- ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:10.
- ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:116.
- ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:347.
- ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:283.
- ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:74.
- ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:67.
|
Hans de Fine er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |