Mandrup Pedersen Schønnebøl
Mandrup Pedersen Schønnebøl (født 18. mai 1603 på Steigen, død 29. juni 1682 samme sted) var lagmann i Nordlandene fra 1648 til 1682.
Embetskarriere
Schønnebøl fikk ekspektanse på lagstolen i 1636 og etterfulgte sin svigerfar Jørgen Henriksen Staur i 1648. Schønnebøl fikk stadfestelse på embetet 8. juli 1670. Han hadde søkt om slik stadfestelse den 24. mai 1670 med bekreftelse på de inntekter som lå til lagstolen.[1]
Schønnebøl gikk på skole i Bergen 1613–1616 og fortsatte å gå på skole hos slektninger på Jylland til 1620. Han tjente i hæren i Holland i 1622 og var deretter kaptein i en avdeling i Stavanger len. Han kom i 1629 tilbake. I 1644 ble han major over landmilitsen i Nordlandene. Han hadde ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av matrikkelen.
I 1648 deltok Schønnebøl ved hyllingen av kong Fredrik III. Samme år fikk han fornyet sin families adelskap. Han er nevnt blant de adelsmenn som innfant seg på Herredagen i Bergen 1652.
Lagmann
Schønnebøl fikk stor betydning for rettspleien i sitt lagdømme[2] og også i Norge på grunn av sin kritiske holdning til trolldomsprosessene og hans frifinnelsesdommer i slike saker.[3]
En av Schønnebøls tjenestejenter hadde i 1651 begått leiermål med en av tjenesteguttene. De ble benådet under forutsetning av at de giftet seg med hverandre. Soknepresten ville ikke la henne skrifte før hun var pisket til kaken fordi hun tidligere hadde vært straffet for to leiermål. Amtmannen, Preben von Ahnen, fikk utvirket benådningen ved kongebrev.[4]
Den 11. mai 1657 fikk Schønnebøl befaling om å ha tilbørlig oppsyn med grensevakten i Nordlandene, med vettene (vardene) og med strand- og havnevaktene og tilse at de var godt vedlikeholdt.[5]
Den 30. juli 1662 fikk Jørgen Bjelke og Ove Skade befaling om å innkalle Schønnebøl for å bli orientert om hans syn på klager fra allmuen i Nordlandene.[6]
Den 3. desember 1664 fikk amtmannen Preben von Ahnen befaling om at saken mot Karen Pettersdatter Klefstad, som var beskyldt for trolldom, skulle frafalles med mindre klageren la frem nye bevis. Saken ble pådømt av lagmannen 20. desember 1664.[7]
Kommissær
I 1648 fikk Schønnebøl og lensherre Preben von Ahnen befaling om å behandle en sak der det var kommet klager i form av supplikker mot superintendent Erik Bredal i Trondheim.[8]
Økonomi
Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø) i Bodin etter sin far med adelig frihet.[9] Gården var fri setegård. Han fikk også gården Skånlund i Steigen.
I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann Christen Jensen, Erik Krag og Peder Bülche bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved Ranafjorden for egen regning.[10]
Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 riksdaler.[11]
Familie
Mandrup Schønnebøl var født på lagmannsgården Steigen den 18. mai 1603 og døde der 29.6. 1682. Han var sønn av Peder Hansen Schønnebøl og hans andre kone, Gudrun Kristoffersdatter Grøn. Hun var datter av lagmann Kristoffer Nilsen Grøn.
Han ble gift i 1632 med Maren Jørgensdatter Staur, datter av forrige lagmann, født i Trøndelag 1606, død på Steigen 27. juni 1685.
Barn:
- a. Peder, f. 163?, fenrik, døde 1657 under krigen med svenskene ved Fredericia.
- b. Jørgen, var løytnant
- c. Gudrun, f. 163?; g.m. Christen Jensen Munchegaard, neste lagmann.
- d. Maren, f. 1642, d. 1698.
- e. Gjørild, f. ca. 1644, d. 1704.
- f. Karen, f. 163?, d. 1719, bodde på Skånland i Steigen. Gården var eid av faren.
- g. Øllegard, f. 1647, d. 1694, g.m. oberstløytnant Johan von Hilhorst.
- h. Hans, f. 1650, d. 1714; g.m. Josina Maria Macody; hadde sjømilitær karriere.
- i. Dorothea, skal ha bodd på Laskestad i Steigen i 1724.
- j. Fredrik Henrik, f. 1656, senere lagmann på Steigen.
- k. Mandrup, f. ca. 1657; var viselagmann på Steigen, døde 1704.
Bosted
Mandrup Schønnnebøl bodde på Steigen.
Referanser
- ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:171.
- ↑ Flere saker Schønnebøl var involvert i, er nevnt i Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1667:21, 1668:8, 1669:7, 1675:2 og 1677:1.
- ↑ Se avsnittet i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet, 2014) om rettspraksis i kriminalsaker.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 139.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 64.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:194.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:251.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. 1648, s. 149.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 149.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:157.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:70.
|
Mandrup Pedersen Schønnebøl er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |