Maurits Christopher Hansen
Maurits Christopher Hansen - fornavnene også skrevet Mauritz og Kristofer - (født 5. juli 1794 i Modum, død på Kongsberg 16. mars 1842), var forfatter, redaktør og skolemann. Han virket som lærer i Christiania, Trondheim og Kongsberg, og hadde en omfattende litterær produksjon, blant annet utga han i 1840 Norges kanskje første detektivroman, Mordet paa Maskinbygger Roolfsen.
Familie
Maurits Christopher Hansen var sønn av kapellan, senere sogneprest Carl Hansen (1757-1826) og Abigael Wulfsberg (1758-1823), og ble gift i 1816 med lærer Helvig Leschly (1789-1874).
Liv og virke
Hansen vokste opp i Porsgrunn og på Skedsmo, der faren var sogneprest. Han begynte på katedralskolen i Christiania i 1809, og i 1814 tok han examen artium ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Han studerte deretter språk og estetikk, men fullførte aldri noen grad.
Hansen debuterte som dikter allerede i 1815. Samme år ble han ansatt som lærer ved Borgerskolen i Christiania og i 1816 fikk han som nygift mann en lærerpost ved Krigsskolen. Sammen med kona etablerte han i 1817 en høyere skole for piker, som de drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. I 1825 ble Hansen adjunkt ved katedralskolen i Trondheim, og i 1826 ble han ansatt som styrer for Kongsberg middelskole. Den jobben ble han i til sin død. Ekteparet bosatte seg i andre etasje i skolebygningen på Nymoens torg.
Hansen konkurrerte i 1839 om et lektorat i filosofi ved universitetet i Christiania, men dette gikk til Johan Sebastian Welhaven, og han ble værende som skolestyrer på Kongsberg resten av sitt liv.
Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk.
Hans prosaforfatterskap var omfangsrikt, og historiene hans omfattet både fantastikk og gotikk, samt kriminalfortellinger og samtidsskildringer. Hans Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840) er et tidlig eksempel på en detektivroman. Også på andre litterære områder var han tidlig ute. Luren regnes med blant de første bondefortellingene, og han var også svært tidlig ute med fortellinger retta mot barn. Henrik Wergeland, som ble en god venn av Hansen, så opp til ham som dikter. Også personer som Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen og Henrik Ibsen roste hans dikt, og Camilla Collett omtalte ham som landets største novelleforfatter.
Ettermæle
I sin artikkel om Hansen i Norsk biografisk leksikon skriver Morten Moi blant annet:
| Han var en nytenkende pedagog, som la vekt på å utvikle elevenes skapende evner, og han virket for kvinners mulighet til utdanning. Men hans pedagogiske ideer fikk ingen oppfølging etter hans død, og da prosaen mot slutten av 1800-tallet for alvor ble den dominerende litterære sjangeren i Norge, ble Hansens verker ansett for gammelmodige og hans forfatterskap langt på vei glemt av publikum. ... Det er lett å finne svakheter i Maurits Hansens noveller, men de vitner også om en rik dikterisk fantasi, og med sine skildringer fra ulike samfunnslag og regioner gir de et enestående bilde av det tidlige 1800-tallets Norge. | ||
Maurits Christopher Hansen er gravlagt på Gamle Kongsberg kirkegård ved Kongsberg kirke. Gravminnet har påskriften Erkjendtlige medborgere satte den elskede dikter dette minde.
Han har flere gater oppkalt etter seg; Mauritz Hansens gate på Kongsberg, Mauritz Hansens gate i Oslo, Mauritz Hansens gate i Trondheim og Mauritz Hansens vei på Skjetten i Skedsmo kommune, altså fire av stedene Hansen hadde tilknytning til.
Kilder og referanser
- Morten Moi om Maurits Christopher Hansen i Norsk biografisk leksikon.
- Om Hansen hos bokselskap.no
- Om Hansen hos Språkrådet
- Mouritz Christopher Carlsen i folketelling 1801 for Porsgrunn prestegjeld fra Digitalarkivet
- historieboka.no med råtekst av Arve Fretheim.