Harald Grieg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Grieg fotografert før krigen.
Foto: Oslo Museum (ca 1935).

Harald Vollan Grieg (født 3. august 1894 i Bergen, død 6. oktober 1972 i Oslo) var forlagssjef og i ledelsen av Gyldendal fra 1920 da han gikk inn i ledelsen av Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, og videre i det norske selskapet Gyldendal Norsk Forlag da det ble utskilt i 1925 til 1970 og arbeidet deretter i de siste to årene av sitt liv som arbeidende styreformann der.

Bakgrunn

Han var sønn av skolebestyrer Peter Lexau Grieg (1864–1924) og Helga Vollan (1869–1946). Forfatterne Ingeborg Rolfsen Grieg (1899–1945), Johanne Katharine Grieg (1901–1979) og forfatter og journalist Nordahl Grieg (1902–1943) var hans yngre søsken.

Han ble tidlig interessert i litteratur og leste i oppveksten store mengder norsk og internasjonal litteratur. Han holdt foredrag i gymnassamfunnet, hvor han snart ble formann og senere teatersjef.

Etter examen artium ved Bergens katedralskole i 1912, studerte han filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania og ble cand.philol. 1917. Selv om han var mest opptatt av litteratur, tok han hovedfag i historie og skrev hovedoppgave om pressen i Bergen på 1700-tallet.

Han bodde fra mellomkrigtiden og resten av livet i Christian Benneches vei 4b på Bygdøy, bortsett fra under krigen da eiendommen ble rekvirert av okkupasjonsmakten og bebodd av Regierungsrat Dr. Ahlbrecht.

Han ble første gang gift 15. mai 1923 med Sigrid Gran f. Staalesen (1896–1968), dette ekteskapet ble oppløst desember 1960, og han giftet seg 23. desember 1960 med Solveig Beda Christophersen f. Fredriksen (1918–1984) mest kjent under forfatternavnet Solveig Christov.

Virke

Journalistisk virke

Allerede som student sendte han teaterbrev og teateranmeldelser til Morgenavisen i Bergen, og ble aviseen Kristianiakorrespondent. Deette gjorde at han kom i kontakt med Tidens Tegn og fikk stadig nye oppgaver for denne.

Etter avsluttede studier ble han fast ansatt i Tidens Tegn, og han fikk her ulike oppgaver, blant annet som korrespondent i Finland hvor han rapporterte fra «de hvite»s side under borgerkrigen som raste fra januar til mai 1918. Etter hvert arbeidet han stadig mer med litteratur.

Gyldendal

Gyldendalske Boghandel

Han fikk våren 1920 tilbud om å gå inn i ledelsen i den norske filialen av det danske Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag hvor Francis Bull var medlem av forlagets direksjon (styre). Grieg ønsket imidlertid en prøvetid og ble fast ansatt fra mars 1921. I februar 1922, da avdelingen ble skilt ut som et eget aksjeselskap, ble han direktør sammen med danske Chr. Kønig.

Den norske filialen av det danske Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag hadde etablert seg i Kristiania i 1904. Det danske forlaget hadde allerede mange utgivelser av sentrale norske forfattere og det var et stadig sterkere ønske om at denne litteraturen skulle komme ut på et norsk forlag. Mange løsninger ble diskutert og forholdet mellom Gyldendal og norsk bokbransje var i flere perioder svært spent.

Gyldendal Norsk Forlag

Griegs landsted «Terningen» i Portør, tegnet av Arnstein Arneberg og oppført 1938, hvor han også bodde etter å ha blitt løslatt fra Grini 17. september 1942 og resten av krigen da hans hjem på Bygdøy var rekvirert.

I 1924 sa det danske forlaget seg villig til å selge filialen, men mange regnet med at det ville være håpløst å skaffe nok norsk kapital og de vanskelige og vekslende økonomiske tidene det var på denne tiden. Men Grieg satset med alle mulige midler, og da fristen gikk ut på årets siste dag var aksjekapitalen sikret.

Dette var en stor kulturhistorisk begivenhet og omtales ofte som «hjemkjøpet». Det selvstendige Gyldendal Norsk Forlag ble da opprettet i 1925 og Grieg ble forlagets administrerende direktør, og enedirektør fra 1928. Forlaget hadde i denne tiden en stor vekst av utgivelser og svært gode økonomisk resultater. Restgjelden til det danske forlaget ble nedbetalt allerede etter seks år, i stedet for den avtalte 20 års nedbetalingsperioden.

Han gikk av som direktør for Gyldendal i 1970, og virket deretter som arbeidende styreformann fram til sin død i 1972.

Grieg er gravlagt på Ospevika kirkegård ved hans landsted ved Portør, sammen med sin siste ektefelle Solveig Christov.

Grini

Grieg ble i 1939 styreformann for Nationaltheatret, hvor han fikk utfolde seg innenfor en av sine store interesser, men også som administrator og selskapsmann.

Teateret holdt åpent etter den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig, men en del av staben fikk spilleforbud av NS-myndighetene, noe som medførte at resten av ensemblet gikk til streik.

Dette medførte at også Grieg, som styreformann, ble arrestert 26. juni 1941 og satt på Bayer'n i Åkebergveien 46. Samtidig ble han også avsatt fra sin stilling i Gyldendal og erstatter der av Knut Hamsuns sønn Tore. Imidlertid deltok Grieg uformelt videre i ledelsen av forlaget. Også hans hjem i Christian Benneches vei 4B ble rekvirert av okkupasjonsmakten.

Han ble løslatt fra Bayer'n 10. juli , men ble arrestert igjen dagen etter og satt først fengslet på Møllergata 19 med fangenummer 1484, hvor han i hemmelighet påbegynte å skrive sine erindringer, deretter 22. august overført til Grini fangeleir med fangenummer 478 hvor han fikk arbeid i bokbinderiet. Men selv herfra deltok han i ledelsen av Gyldendal.

Han ble løslatt 17. september 1942, men fikk ikke vende tilbake til Gyldendal. Siden hans hjem var rekvirert, oppholdt han seg i denne perioden på sitt landsted i Portør til han fikk vende tilbake.

Egne utgivelser

Verv og hedersbevisninger

Verv

Utmerkelser

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Harald_Grieg&oldid=1671651»