Harstad rådhus
| Rådhus 1 | |
|---|---|
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1953 |
| Første eier: | Harstad kommune |
| Arkitekt: | Morseth & Wiel Gedde; Arkitekt mnal-npa Gunnar Lund |
| Byggmester: | Kr. Strøm A/S, Harstad |
| Materiale: | Betong og keramiske fliser |
| Formål: | Brannstasjon |
| Endringer: | Tilbygg tidlig på 1980-tallet |
| Adresse: | Hans Egdes gate 14, Harstad |
| By: | Harstad |
| Kommune: | Harstad |
| Fylke: | Troms |
Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. Vegkontoret hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass
I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.
Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad Rådhus.
Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». Sandtorg herredshus i Byskillet, fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble Trondenes herredshus på Sama overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk sorenskriveren i Trondenes sitt rettslokale, Harstad bibliotek ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. NRKs distriktskontor hadde også lenge tilhold her.
Før Harstad rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.
Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra 1953 grenser til Hans Egedes gate og Verftsgata. Her holdt Harstad brannstasjon til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes Pedagogisk psykologisk distriktssenter (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som kemner, rådmann og formannsskapssal. Et tilbygg fra 1985 er omtrent like stort som 1950-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs Asbjørn Selsbanes gate og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.
Litteratur:
- Bruun, Ola og Jim Myrstad: Der avgjørelser tas - Bylandskap Harstad 100 år 2004.
- Harstad Tidende 19.09.03, s. 30-31.
- Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år.
- Harstad Tidende 23. november 1949
- Hellebust, Magnar: Noen erindringer i Årbok for Harstad 2000.