Hauketo (Oslo gnr. 186/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hauketo gård med de tre gjenværende bygningene.
Foto: Leif-Harald Ruud (2018)

Hauketo, gård med gnr. 186/1, Øvre Prinsdals vei 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før Mosseveien ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, Den Fredrikshaldske Kongevei gjennom tunet.

I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhandel her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra omkring 1720, mens det yngste er et sveitserhus fra sent 1800-tall. Svalganghuset ble lenge brukt som hvilested for veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei. Deres hester fikk hvile i stallen i driftsbygningen, som til sent i 1960-årene lå på motsatt side av Øvre Prinsdals vei. Ved siden av driftsbygningen lå dessuten en gammel smie, som også ble revet før 1970.

Det eldste våningshuset var etterhvert blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av Oslo Byes Vels blå skilt er plassert på svalganghuset.

Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av Hauketoveien ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, og Hauketo og Prinsdal vel arbeider for å sikre disse et varig vern.

Kilder