Henrikdaltromma
Når ho Kristine Andersen (1910-1987) var 19 år gammel, gikk ho i fjellet med sin far langt ut i utmarka i Henrikdalen en sidedal av Lomsdalen i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Der viste han henne en samisk tromme. Den lå godt skjult under en stor stein, som antas å ha vært en samisk offerstein en gang i tiden.
Museumsmannen Harald Strøm hadde hørt om slike runebommer og lenge prøvd å finne ut om det var slike i området uten hell. Han hadde nesten gitt opp håpet, når han kom i prat med ho Kristine ved en tilfeldighet i 1965. Ho fortalte ham da om sist ho hadde sett runebomma.
Kristine beskrev veien slik ho husket den. Harald var trollbundet, og fire år senere bestemte søstersønnen museumsbestyrer Herlaug Vonheim og Arvild Sveli seg for å forberede en ekspedisjon og lete etter tromma.
Det var langt å gå, og terrenget var svært krevende, ikke var de sikre på veibeskrivelsen heller. I tre dager gikk de, og lette etter plassene Kristine hadde beskrevet. Steinen var godt skjult, og man måtte være nesten helt inntil for å få øye på den, men de fant den til slutt.
Når de så fikk løftet steinen, lå der en ring av tre, med et kors i midten, og noen skinn- og senerester på. Trommeskinnet var så å si helt borte. Bare skjelettet etter tromma var igjen.
Ho Kristine hadde heldigvis enestående hukommelse. Selv om det var så mange år siden sist ho hadde sett tromma, husket ho ikke bare veien godt nok til at tromma ble funnet. Ho husket også nøyaktig hvordan trommeskinnet så ut, og hjalp til med å bevare minnet om det for ettertiden. Trommeskinnet hadde ei lys eller god side med bilder av mennesker, rein og gammen, og ei mørk eller ond side med bilder av kirka og kirkegården. Slik at det ble mulig å lage en skisse av hvordan skinnet så ut.
Det ble fortalt at det ennå ligger mange slike skjulte skatter ute i fjellene, men de skulle få ligge igjen der til evig tid.
Tromma er i dag å finne på Helgeland Museum avd. Velfjord i Brønnøy.