Herbjørn Sørebø

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Herbjørn Sørebø. Karikatur fra Dagsrevyens «søndagskommentar» 10. desember 1989. Tegning av Hans P. Hosar.

Herbjørn Sørebø (født 25. april 1933 i Fjaler, død 29. mars 2003) var journalist, kringkastingsmann og forfatter, kjent som mangeårig politisk journalist i NRK, herunder sjef for Dagsrevyen, men også som engasjert nynorskmann og kulturpersonlighet.

Familie

Herbjørn Sørebø var sønn av lærer Sigvard Sørebø (1902-1974) og Lovisa Eiken (1911-1996), og ble gift i 1957 med Mari Stefferud (f. 1933). Hun var datter av gardbruker Lars Stefferud (1893–1970) og Ruth f. Fagernes (1902–88) i FeiringRomerike. Herbjørn og Mari Sørebø tok over garden Øver-Stefferud etter at Maris far døde, men de leide bort jorda.

Liv og virke

Sørebø tok examen artium på Firda landsgymnas, og begynte deretter som redaksjonssekretær i Norsk Barneblad. 1955-1956 gikk han på Journalistakademiet, før han begynte i avisa Vårt Land.

Sørebø var i Vårt Land til 1964, da han begynte som politisk journalist i NRK. I 1972 ble han leder for den innenrikspolitiske avdelingen i Fjernsynet. Mellom 1988 og 1990 var han sjef for Dagsrevyen. Deretter fikk han en friere rolle i NRK, hvor han blant annet lagde portretter av kulturpersonligheter. Sørebø pensjonerte seg fra NRK høsten 2001.

Faksimile fra Aftenposten 25. april 1983: utsnitt av omtale av Herbjørn Sørebø ved hans 50-årsdag.

Herbjørn Sørebø var også en produktiv forfatter, som skrev på nynorsk. Han utga diktsamlinger, reportasjebøker, morobøker, kriminalromaner, noveller og biografier, i alt ca. 40 bøker. Blant disse var diktsamlingen Bønder spelar ikkje tennis (1972). Sørebø skrev også sangtekster til blant andre Ivar Medaas.

Han var styreformann i ukeavisa Dag og Tid 1966-1967, der han også i en årrekke hadde en fast spalte. Sørebø satt som styreformann i Nynorsk Pressekontor 1975-1985, og var styremedlem i Det Norske Teatret i seks år.

Han var i en årrekke bosatt på Strømmen i nåværende Lillestrøm kommune utenfor Oslo. Olav Kobbeltveit skriver om Sørebø i Norsk biografisk leksikon:

Jamvel om kveldane på Tostrupkjelleren kunne bli seine – det var der journalistar og politikarar møttest – så var han oppe i otta og kunne ha skrive både dikt og essays før han tok morgontoget frå Strømmen til Oslo.»

Ettermæle

Herbjørn Sørebø er gravlagt på Feiring kirkegård i Eidsvoll kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Herbjørn Sørebøs dødsfall ble omtalt på lederplass i Aftenposten 31. mars 2003 (utdrag):

Noen få journalister setter spor som lever lenge etter at avisene de skriver i, er lagt til side, og etter at de TV- eller radiosendinger de låner ansikt eller stemme til, er gått av luften. Herbjørn Sørebø var en slik journalist. … Han ga sine lyttere og seere et mer kritisk og nærgående innblikk i politikkens irrganger enn de hadde vært vant til. Som utrettelig nyhetsjeger og velinformert intervjuer, og senere som skarpsindig, men aldri ondsinnet kommentator, ble han en nybrottsmann i politisk journalistikk i norske etermedier. … Sørebø utøvet sin journalistikk som formidlingens kunst. Respekten for og gleden over språkets rikdom og valører lå til grunn både for hans lange og varierte virke i NRK og for hans omfattende forfatterskap.

Like før han døde mottok Sørebø Kongens fortjenstmedalje i gull.

Herbjørn Sørebø er gravlagt på Feiring kirkegård.

Kilder og referanser