Hesselberg
Hopp til navigering
Hopp til søk
Hesselberg er navnet på to norske slekter.
Fra Ringerike
Førstemann i Norge som ser ut til å ha brukt navnet, var en Engebret Hesselberg, som må ha blitt født i første halvdel av 1600-tallet.
Slekta Hesselberg-Meyer har kognatisk forbindelse til denne slekta.
- Engebret Hesselberg, første halvdel av 1600-tallet.
- Engelbregt Hesselberg (1670–1724).
- Engelbregt Hesselberg (1705–1766), lensmann på Norderhov.
- Engelbrecht Hesselberg, jurist, byskriver på St. Croix og generalkrigskommissær.
- Abraham Hesselberg (1730–1800).
- Abraham Hesselberg (1792–1830).
- Abraham Hesselberg (1817–1895), skipsfører og forretningsmann.
- Petra Christine Hesselberg (1846–1871). Gift med Jens Frederik Emanuel Meyer.
- Abraham Hesselberg-Meyer (1869–1947), landeier og forretningsmann.
- Fredrik Hesselberg-Meyer (1895–1983), skogeier og forstmann.
- Abraham Hesselberg-Meyer (1869–1947), landeier og forretningsmann.
- Petra Christine Hesselberg (1846–1871). Gift med Jens Frederik Emanuel Meyer.
- Abraham Hesselberg (1817–1895), skipsfører og forretningsmann.
- Abraham Hesselberg (1792–1830).
- Engelbregt Hesselberg (1705–1766), lensmann på Norderhov.
- Engelbregt Hesselberg (1670–1724).
Fra Skien
Førstemann i Norge ser ut til å være Iver Jenssen Hesselberg (omkr. 1620–1688), som var handelsborger i Skien.
- Iver Jenssen Hesselberg (omkr. 1620–1688), handelsborger i Skien.
- Peder Iversen Hesselberg (omkr. 1655–omkr. 1723).
- Iver Pedersen Hesselberg (1695–1746 Larvik). Gift 1. gang med Anne Cathrine Frederiksdatter Brandt (d. 1729); gift 2. gang 1733 med Johanne Cathrine Mørch (ca. 1710-85).
- Magnus Hesselberg (1729–1780). Gift med Ulrike Eleonore Heegaard.
- Iver Hesselberg (1762–1838), skipsfører, verftseier og eidsvollsmann.
- Magnus Hesselberg (1804–1877). Gift med Else Cathrine Stephansen.
- Anne Cecilie Hesselberg (1837–1912). Gift med Magnus Gotthilf Oppen.
- Magnus Hesselberg Oppen (1862–1946), jurist, banksjef og politiker.
- Ivar Hesselberg (1840-1907), cand. jur. Gift i 1867 med Petronelle Petra Susanna Leegaard (1842-1832).
- Fredrik Magnus Hesselberg (1874-1948), overrettssakfører i Larvik. Gift med Kristina Haslund Pharo (1876-1949).
- Iver Hesselberg (1904-), overrettssakfører i Larvik. Gift 1935 med Esther Sophie Klaveness, se Klaveness (slekt).
- Fredrik Magnus Hesselberg (1874-1948), overrettssakfører i Larvik. Gift med Kristina Haslund Pharo (1876-1949).
- Anne Cecilie Hesselberg (1837–1912). Gift med Magnus Gotthilf Oppen.
- Magnus Hesselberg (1804–1877). Gift med Else Cathrine Stephansen.
- Iver Hesselberg (1762–1838), skipsfører, verftseier og eidsvollsmann.
- Alexander Hesselberg (1735 Larvik-85), kjøpmann i Larvik. Gift 1. gang med Sophie Magdalene Heegaard, gift 2. gang i 1767 med Ulrica Augusta Wendelboe (1745-74).
- Magnus Hesselberg (1729–1780). Gift med Ulrike Eleonore Heegaard.
- Iver Pedersen Hesselberg (1695–1746 Larvik). Gift 1. gang med Anne Cathrine Frederiksdatter Brandt (d. 1729); gift 2. gang 1733 med Johanne Cathrine Mørch (ca. 1710-85).
- Christen Iversen Hesselberg (1660–1700).
- Iver Christensen Hesselberg (1690–1738).
- Hans Iver Iversen Hesselberg (1733–1811), sokneprest til Spydeberg.
- Iver Hansen Hesselberg (1780–1844), sokneprest til Grue. Gift med Alette Preus, se slekta Preus.
- Hans Theodor Iversen Hesselberg (omkr. 1818–1898), gårdbruker.
- Ivar Hesselberg (1850–1928), prost.
- Theodor Hesselberg (1885–1966), meteorolog.
- Karl Laurits Hesselberg (1853–1935).
- Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967). Gift med skipsmegler Harald Dahl (1863–1920), fikk med ham sønnen Roald Dahl (1916–1990), forfatter.
- Ivar Hesselberg (1850–1928), prost.
- Hans Theodor Iversen Hesselberg (omkr. 1818–1898), gårdbruker.
- Iver Hansen Hesselberg (1780–1844), sokneprest til Grue. Gift med Alette Preus, se slekta Preus.
- Hans Iver Iversen Hesselberg (1733–1811), sokneprest til Spydeberg.
- Iver Christensen Hesselberg (1690–1738).
- Peder Iversen Hesselberg (omkr. 1655–omkr. 1723).
Litteratur
- Hemneslekt, Hemne historielag..
- Erik Berntsens slektssider.
- Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: Larviks historie, 1. bind (1923), s. 606-609.