Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)
Hieronymus Heyerdahl (født 5. mai 1867 i Fredrikstad, død 13. januar 1959) var jurist (høyesterettsadvokat) og politiker (H), særlig kjent som hovedstadspolitiker og ordfører, med tilnavnet «Rådhusets far».
Familie
Hieronymus Heyerdahl var sønn av artillerikaptein Hieronymus Heyerdahl og Henriette, født Schou, og ble gift i 1893 med Anna Wilhelmine («Minka») Weidemann (1869–1956). Han var oldebarn av Eidsvollsmannen Hieronymus Heyerdahl.
Liv og virke
Heyerdahl tok examen artium ved Gjertsens skole i 1884 og ble cand.jur. i 1889. Han startet egen advokatpraksis i Kristiania i 1891 og ble høyesterettsadvokat i 1895. Han hadde en periode advokatkontor i forretningsgården i Kongens gate 20 som ble rammet av en stor brann i 1903.
Heyerdahl var medlem av Kristiania formannskap i perioden 1911-16, og av bystyret 1917-19 og 1923-25. Han var byens ordfører i årene 1912-14.
Heyerdahl tok initiativ til reguleringene i Pipervika i Kristiania, og byggingen av det nye rådhuset. Han var med i rådhuskomiteen hele tiden fram til Rådhusets offisielle åpning i 1950, og kalles derfor gjerne «Rådhusets far».
Heyerdahl var også involvert i å realisere sammenslåingen av Oslo og Aker, som fant sted i 1948.
Han hadde en rekke tillitsverv innen nærings- og samfunnslivet. Han var blant annet formann i direksjonen i Christiania Bank og Kreditkasse 1919–29, formann i direksjonen i A/S Hafslund 1928–46, og var president for Norges Røde Kors 1917–22 og ble som sådan den lederen som ga organisasjonen Hospitalskipet Viking.
Ettermæle
I Aftenpostens nekrolog over Heyerdahl 14. januar 1959 sto det blant annet:
Heyerdahl var alltid "Kristiania-gutt" - selvom han var født i Fredrikstad. Han vokste opp med denne byen fra slutten av forrige århundre og han gjorde byen til sin i større grad enn noen av dem som opprinnelig hørte hjemme her. Han var stolt av byen og han var villig til å ta sin del av de byrder som kreves for å gjøre den bedre - og især vakrere. ... Heyerdahls offentlige virksomhet sluttet selvsagt ikke da han i 1914 la ned ordførerverdigheten. Han ble nemlig formann i Rådhuskomiteen og fikk dermed det største og meste arbeide med å sette selve rådhusplanene ut i livet, et arbeid han har fortsatt med helt til de aller siste årene. Åndsfrisk og aktiv som han har vært helt til det siste. | ||
Heyerdahl ble minnet i Oslo bystyre 16. januar 1959. Aftenposten siterte fra ordfører Rolf Strangers minnetale i sin kveldsutgave dagen etter:
Hieronymus Heyerdahl var en overmåte rikt utrustet, sterk personlighet, og et godt og inspirerende menneske, og det er en særlig grunn til å minnes ham her i Oslo rådhus. ... Han satte spor etter seg på så mange vis, men hans navn vil for alltid være knyttet til dette rådhus, hvis rette far han var. Han bygget det sammen med byens borgere. | ||
Gaten langs østsiden av Oslo rådhus ble oppkalt etter Heyerdahl allerede i 1934 (Hieronymus Heyerdahls gate). Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1915 og ble kommandør med stjerne i 1950.
Hieronymus Heyerdahl er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin kone. Han ble gravlagt på Oslo kommunes bekostning.
Galleri
- Annonse i Aftenposten 20. september 1903 om flytting av Heyerdahls kontor til Nedre slottsgate. Han hadde opprinnelig lokaler i gården i Kongens gate 20 som ble rammet av brann fem dager før.Foto: Stig Rune Pedersen
- Byste av Hieronymus Heyerdahl i Oslo rådhus, utført av Joseph Grimeland, 1950.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Norsk Biografisk Leksikon om Hieronymus Heyerdahl.
- Aftenposten 14. januar 1959, usignert nekrolog.
- Aftenposten 17. januar 1959 (kveldsutgaven).
- Heyerdahl portrettert av Munch, hos Munchmuseet .