Hjellum (Vang gnr. 19)
| Hjellum | |
|---|---|
| |
| Drengestua på bruksnummer 1. Foto: Halvor Vreim
| |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 19 |
| Type: | Matrikkelgard |
Hjellum er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. I matrikkelen 1886 er det oppført bare ett bruk på garden, mens det i matrikkelutkastet av 1950 er hele 89 bruksnummer. Dette er et resultat av at Hamar by hadde begynt å spre seg utover, med boligområder på Hjellums grunn. Hjellum stasjonsby utvikla seg rundt jernbanestasjonen på Grundsetbanen.
Video
TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Hjellums historie og situasjon idag.
 Storgårder i Innlandet - Hjellum (YouTube).
|
Teksten her er Per-Øivind Sandbergs manus i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Hjellum gård.
Hjelllum, gnr. 19, bnr. 1 i Vang.
Gården Hjellum er en meget gammel selvstendig eiendom og er trolig ryddet i yngre jernalder, dvs. for ca. 2500 år siden. Navnet er sammensatt med endestavelsen -heimr og beskriver eiendommens beliggenhet, hjemmet på hjelmen da området har form som en hjelm og var i middelalderen omtalt som en fullgård.
Første gang Hjellum er nevnt i det skriftlige materialet, er i 1349 og forekommer i de eldste skattelistene på 15-1600-tallet. Hjellum var i perioden 1642-1659 drevet som avlsgård av presten i Vang. Men i 1647-matrikkelen oppgis lagmannen i Kristiania som bygselmann. En gang i perioden 1647-1658 har eiendommen imidlertid blitt innlemmet i det store Hammergodset og ble brukt av kaptein Jacob Michelet i årene 1661-1666.
Hjellum hadde fra gammelt av en del av utmarka i sameie med Frogner og Vidarshov, men i 1711 ble dette sameie opphevet. Et gode ved driften av Hjellum-eiendommen var at gården også hadde fiskerett, både i Svartelva og Mjøsa
Da Hjellum ligger sentralt til i Vang prestegjeld, og nær hovedvegen gjennom distriktet, omtales eiendommen som gjestgivergård på slutten av 1600-tallet. Beliggenheten var også årsak til at gjestgiveren på Hjellum på 1700-tallet også utførte skyssarbeidet i denne delen av Hedemarken. I 1730 ble gjestgiveren på Hjellum dog stevnet for retten da han ikke ville leie ut hester til oberst Lutzov. I 1770-årene var det dessuten hyppig klage over dårlig organisering av skyssen i området. Fra 1754 da Vang-lensmannen Tosten Torersen kjøpte eiendommen av Storhamar-eieren, var gården for en tid bosted for bygdas lensmann, og i 1755 benevnes derfor Hjellum som soknets tingsted med egen tingstue da det var lensmannen som var tingvert.
Høsten 1788 ble det arrangert en stor offentlig auksjon på gården. Det var kavaleriet som skulle kvittet seg av med de eldste hestene. Det ble solgt 390 tross-hester som til sammen var taksert for 1442 ¼ riksdaler. Kjøpsinteressen blant almuen i området var imidlertid stor, slik at salgsbeløpet til slutt ble på 1867 riksdaler og 6 skilling.
På slutten av 1700-tallet hadde gjestgiveren og skysskafferen på Hjellum også fått bevilling til å drive landhandel på gården. Ved folketellingen 1801 hadde landhandler Jens Gjestvang overtatt Hjellum-eiendommen med alle rettigheter og plikter. Samme familie beholdt gården i flere generasjoner etter at Jens Gjestvang solgte Hjellum til sin sønn i 1811 for hele 7990 riksdaler. Den store kjøpesummen forklares med at «handelen har gjort Hjellum til en storgård». Hjellum-eieren forestod dessuten driften av gården Dufset vestre i Vang fra midt på 1830-tallet.
Landhandler Gjestvangs enke solgte Hjellum til sin sønn Jens Gjestvang ved skjøte av 7. august 1835. Landhandleren på Hjellum fikk imidlertid problemer med omsetningen etter at Hamar by ble etablert i 1849. Som et virkemiddel i konkurranse med Hamar-kjøpmennene fikk landhandler M. Gjestvang midt på 1850-tallet «rett til Udsalg af Brendevin i mindre Kvanta end 5 Potter».
Men neste landhandler på Hjellum Jens Gjestvang smakte nok litt for ofte på dette vareslaget. Han ble derfor høsten 1860 umyndiggjort på grunn av «Drikkfeldighed og Ødselhed, og han ble erklært uskikket til at betjene sitt Gods.»
Det var derfor at hans enke solgte gården til sønnen Jens Gjestvang ved skjøte datert 23 februar 1889. Gården var i god stand og meget veldrevet da de 36 tønnene med sådd korn ga en avling på 270 tønner og de 14 tønnene med poteter ga en avling på 100 tønner. Besetningen var på 9 hester, 30 kyr og 16 får. Det var også skog nok til å dekke husbehovet.
Jens Gjestvang solgte Hjellum i 1894 til Hamar-mannen Jens Steen etter at et strandområde var utskiftet et par år tidligere. Steen-familien hadde Hjellum fram til 1933 da Fredrik Lange kjøpte gården av Jens Steens arvinger. Fredrik Lange døde i 1972 og Hjellum ble da overført til hans arvinger Valborg Lange og Olav Lange. I 1983 kjøpte Vang-gårdbruker Lars Frogner naboeiendommen Hjellum av disse tos dødsbo og drev eiendommen sammen med sin gamle familiegård Frogner. Ved skjøte av 6. april 1992 overtok nåværende eier Hjellum gård etter sin far.
TETTSTEDET HJELLUM
I 1854 ble det bestemt å anlegge en jernbane mellom Hamar og eiendommen Grundset i Elverum. Det ble derfor kjøpt inn et jordstykke i utkanten av Hjellum gård på ett mål for kroner 100. Her ble det i 1862 innviet en stasjonsbygning som etter hvert ble til stasjonsbyen Hjellum for hele Vangsbygda. Tettstedsutviklingen her gikk imidlertid sakte. Først etter 1908 ble det vekst i området. Årsak til veksten var at det ble etablert en offentlig helseinstitusjon på den nærliggende eiendommen Sannerud i Stange.
Ved folketellingen 1910 bodde det 75 personer i 14 bolighus ved stasjonen. I tiåret 1910-1920 økte innbyggertallet til 215 personer i 34 boliger og Hjellum ble omtalt som et av tre tettsteder i Vang kommune. Men det var fortsatt liten utvikling her slik at ved folketellingen i 1946 var det bare 290 personer som hadde tettstedet Hjellum som boligadresse.
Etter 2. verdenskrig ble det anlagt kommunalt vann og kloakk her. Nye boliger ble reist slik at befolkningen hadde vokst til 522 personer i 1960. Det er interessant å merke seg at i 1960 var 1/3 av skattebetalerne i Hjellum-området enten sykepleier på Sannerud eller pølsemaker ved den nyanlagte slakteribedriften Tønseth slakteri. Området hadde da en bra infrastruktur med flere handels- og håndverksbedrifter. Togene stoppet, og stedet hadde eget postkontor og eget idrettslag. Men etter kommunesammenslutningen i 1991 er stasjonen ikke i drift og de fleste bedriftene er nedlagt.
I dag er Hjellum-området et boligsted uten servicefunksjoner og her bor det ca. 550 personer. Stedet regnes etter kommunesammenslutningen i 1991 ikke lenger som eget lokalsamfunn, men som «en del av tettstedet Hamar».
Oluf Rygh forteller i Norske Gaardnavne at uttalen er jæ`llómm. Eldre skrivemåter han oppgir er i Hiællæy (tidlig 1300-tall),[1] a Hiæleme (1408),[2], Hiellim (1520), Hiellum (1578, 1604), Hellum (1593) og Jellumb (1669).
Rygh mente at den eldste formen må ha vært Hjalleimr, sammensatt av hjallr, 'flat forhøyning' og heimr, 'hjem'.
Åker og eng, størrelse og husdyr
Gårdskart
Bygninger
Drengestua på Hjellum bnr. 1 ble oppført i andre halvdel av 1700-tallet, og ble freda av Riksantikvaren i 1923. Tunet består av hovedbygningen med empiretrekk, drengestua som er kombinert med bryggerhus, en stallåve med klokketårn og en driftsbygning der kjernen er av eldre dato enn den ytre delen.
Brukere
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Hjellum: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Drengestua på bruksnummer 1.Foto: Halvor Vreim.
Bygning på bruksnummer 1.Foto: Halvor Vreim.
Bygning på bruksnummer 1.Foto: Halvor Vreim.
Husmannsplasser
Diverse
Referanser
Litteratur og kilder
- Matrikkelen 1886.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Faktaark fra Kartverket.
- Diplomatarium Norvegicum (DN).
- Hjellum (Vang gnr. 19) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no