Hjelp:Stedsnavn
Stedsnavn (herunder navn på elver, øyer, veger osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.
Mange steder er det konflikter omkring stedsnavn, f.eks. i Oslo, der det har vært en del strid om a-endinger kontra -en, både i gatenavn (-gata eller -gaten) og i bydelsnavn (Majorstua eller Majorstuen?). Slike navnestrider kan være svært interessante i lokalhistorisk sammenheng, og bør derfor bli presentert i artikler. Det henstilles allikevel til at artikkelens tittel følger Stedsnavnregisterets skrivemåte, ikke fordi lokalhistoriewiki.no eller NLI automatisk mener at dette er det mest riktige, men for å unngå flytting frem og tilbake, redigeringskriger og annet som kan være skadelig for wikien.
Dersom det foreligger helt spesielle grunner til å fravike denne regelen, bruk artikkelens diskusjonsside til å presentere saken.
Det er ikke noe absolutt krav at stedsnavn skal være gjengitt på normert måte hver gang de nevnes. Noen ganger vil det falle seg langt mer naturlig å velge en annen form i en artikkel; regelen gjelder først og fremst titlene og hovedartikkelen om temaet. For eksempel har elvene fått en normert form, som -elve, -elva eller -elven. Når man skriver om denne elva i en annen artikkel vil det blir tungt og unaturlig om man bruker formen -elva mens man ellers i artikkelen konsekvent skriver elven.
Gårdsnavn er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavn ifølge Stadnamnlova skal skrives i tråd med moderne rettskrivingsprinsipper, mens slektsnavnet baserer seg på 1700- eller 1800-tallets ortografi. Mens f.eks. Vik, Ås, Hol og Skjøl er offisielle former, skrives slektsnavna gjerne Vig/Wiig, Aas, Hoel og Schjøll.
Etter siste endring i stedsnavnpolitikken har det blitt mulig å endre navn på enkeltbruk, mens matrikkelgårdens navn fortsatt er regulert av myndighetene. Det er derfor tilfeller der flere bruk med samme gårdsnavn har ulik skrivemåte. Et eksempel er Kvem i Østre Toten, der navnegarden skrives Kvem, mens flere bruk har tatt formen Hveem.
Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og heller gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Dette er i samsvar med vanlig praksis i lokalhistoriske bokverk, som Eidsvoll bygds historie og Bygdebok for Lesja. Se også Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?.
Eksterne lenker
- Bokmåls- og nynorskordboka
- Norgeskart, med Stedsnavnsregisterets skrivemåte for stedsnavn