Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Gards- og slektshistorie

Tipsene og rådene her er ment å kunne anvendes mer eller mindre for alle typer landbrukseiendommer: garder, småbruk, (tidligere) husmannsplasser, herregarder, adelige setegarder, hovedgarder osv.

Artikkelnavn

Artikkelen får til vanlig samme navn som den garden det skrives om. Sett gjerne kommunenavnet i parentes, særlig når det samme gardsnavnet forekommer flere steder i landet. Ikke sjelden er det flere garder med samme navn også i ei og samme bygd. Da føres også gardsnummer (gnr.) og om nødvendig bruksnummer (bnr.) opp i artikkeltittelen.

Gardsnavnet

Gardsnavnet skrives i samsvar med offisiell navneform. I artikkelen er det ofte ønskelig å gjøre rede for alternative former, så som daglignavn, familienavn etc.

Hvor finner vi gards- og bruksnummer?

Gards- og bruksnummer og eldre matrikkelnummer finnes i trykte matrikler. Disse er nå i hovedsak tilgjengelig på nettet, se nedenfor under Kilder og eksterne lenker. For eksisterende eiendommer kan man finne alle gards- og bruksnummer på Kartverkets nettside Se eiendom.

Konferer også med bygdebøker (gards- og slektshistoriske bind). Disse gjør nøyere greie for bruksdelingen gjennom tidene. Norske Gardsbruk oppgir også gards- og bruksnummer på gardene som er omtalt.

Garder, bruk og plasser - hvilke enheter skriver vi om?

Det kan skrives selvstendige artikler på ulike nivåer for bruksdelte garder. Ha følgende hierarki i bakhodet:

  • Navnegard. Aktuelt når to eller flere nabogarder med samme navn har ulike gardsnummer. Eksempel: Venjer (navnegarden består av gnr. 140 Venjer østre, 141 Venjer søndre, 142 Venjer vestre – som alle omfatter mange utskilte eiendommer med andre navn). I navnegardsartikkelen gjøres det greie for hvilke matrikkelgarder navnegarden er blitt inndelt i.
  • Matrikkelgard. Eksempel: Venjer vestre (gnr. 142 Eidsvoll). I matrikkelgardsartikkelen gjøres greie for hovedtrekk i bruksdelinga. Vi anbefaler formen «Gårdsnavn (Kommunenavn gnr. 0)», for eksempel Sanna (Træna gnr. 4). Merk at gnr., bnr. og lnr. nå skal skrives med punktum; tidligere var også formen uten punktum normert.
  • Gardsbruk (drifts- og boenheten). Eksempel fra Venjer vestre: Venjerbakken (Eidsvoll). Vi anbefaler formen «Bruksnavn (Kommunenavn gnr. 0/00)», for eksempel Sande (Træna gnr. 4/1).
  • Husmannsplasser omtales under de gardene de hørte inn under, og får eventuelt også egne artikler. Plasser som ble sjøleiende enheter, er det mest nærliggende å skrive artikler om ut fra dagens status, evt. det tidspunktet garden opphørte å eksistere. Eksempel: Marlostrædet.

Hvilke elementer hører med i artikkelen?

Innledningen

Innledningen (ingressen) må i tillegg til gardsnavnet plassere garden geografisk (kommune, eventuelt også sokn og grend eller lignende). Gardsnummer og bruksnummer bør tas med i ingressen, iallfall hvis dette ikke framgår direkte av artikkelnavn og/eller i infoboksen. Ellers kan en ta med spesielle ting garden er kjent for, for eksempel historiske begivenheter, interessante bygninger eller kjente personer som har bodd der.

Infoboks

Bruk {{Infoboks gard}} for å oppgi noen basisfakta. Dette vil gjøre det lettere for lesere å hente ut grunnleggende informasjon, og å forsikre seg om at de har kommet til rett artikkel.

For å bruke malen, kopier inn den malen som ligger i det grå feltet på {{Infoboks gard}} og fyll inn informasjonen etter =-tegnene. Det er kun navn som må fylles inn, om du ikke legger inn informasjon i andre felt vises de ikke.

Hoveddelen: Hva skriver vi om gardene og plassene?

Aktuelle emner kan være:

  • Beliggenhet og grenser.
  • Når garden eller plassen ble rydda eller utskilt fra en annen.
  • Gardsnavnet og kanskje andre stedsnavn innenfor gardsområdet og hva disse forteller. Legg gjerne inn lenke til omtale i Norske Gaardnavne.
  • Ressurser og driftsforhold gjennom tidene og forskjellige virksomheter som er blitt drevet der. Gårdens totale størrelse fordelt på dyrket mark, utmark og skog. Her kan man også legge inn historiske data om dette.
  • Brukere og eiere, gjerne med familiemedlemmer og andre personer tilknyttet garden/bruket/plassen. Hvis du omtaler mange personer i løpende tekst: Bruk gjerne fet skrift på bruker- og eierparet, for å skille dem tydelig ut.
  • Kulturminner (derunder arkeologiske funn og bygninger).

Bilder

En bør prøve å få med bilder fra garden. Spesielt eldre bilder er interessant ut ifra historiske og arkitektoniske forhold.

Mal

For å slippe en del formateringsarbeid kan denne malen brukes som «beingrind» av de fleste som skriver gardshistorie:

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = 
| bilde         = .jpg
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| sted          = 
| sokn          = 
| kommune       = [[ kommune]]
| fylke         = [[XXXX]]
| gnr           = 
| bnr           = 
| postnr        = 
| gateadr       = 
}}

'''[[ ]]''' er en gard i [[YYYY kommune]]. På ... er det XX mål dyrka mark og YY mål skog.

Gardsnavnet kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av .....

== Eiere og brukere ==

== Husmannsplasser ==

== Galleri ==

<gallery>
Fil:Example.jpg|Bildetekst1
Fil:Example.jpg|Bildetekst2
</gallery>

== Kilder og litteratur ==

*{{folketelling |1801| prestegjeld}}
*{{folketelling |1865| prestegjeld}}
*{{folketelling |1875| prestegjeld}}
*{{folketelling |1900| herred}}
*{{folketelling |1910| herred}}
*[ ''Norske Gaardnavne'']

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori: kommune]]


Kilder, med eksterne lenker

Pantebøker/Panteregister

Matrikler m.m.

Skattelister, jordebøker m.m.

Folketellinger

Middelalderkilder

Gardsnavn

Kart og oppdatert eiendomsinformasjon