Holobakkrennet
Holobakkrennet var et tradisjonsrikt hopprenn ved Holosæter og Skjeppsjøen på Totenåsen i Østre Toten kommune. Det ble arrangert første gang i 1926 og var fast skjærtorsdagsarrangement til slutten av 80-tallet, kun med opphold i årene 1940 - 48. Det var Skreia skiklubb og Viken skiklubb som opprinnelig arrangerte rennet. Senere kom Toppen IL og Østre Toten Skilag med som arrangører.
Oppstart
I den spede begynnelsen var det en gjeng ungdommer fra Skreia som ville arrangere et renn i Holobakken. En av initiativtakerne var Kristian Nikkerud, som fikk med seg Trygve Moe, A.K. Hensvold, Oskar Hagen og Helge Åslund. I en avisartikkel i Totens Blad i 1986, i forbindelse med Holobakkrennets 60-årsjubileum, fortalte Nikkerud at en kunne observere mye slags utstyr i Holobakkrennet. Folk stilte opp med det man hadde. Som skismurning brukte man politur, som gjorde skiene veldig bakglatte etterpå. Kontingenten ble samlet inn i bakken ved hjelp av en hatt som initiativtakerne gikk rundt med. Holobakken var en hoppbakke med naturlig tilløp i den bratte østhellinga av Torsæterkampen. Mange dugnadstimer ble lagt ned for å preparere og tråkke til Holobakken.
Gjeve premier
Premieringa i Holobakkrennet var en eksklusiv vandrepokal. Mange greide å få to napp i vandrepokalen, men for å få pokalen til odel og eie måtte de få tre napp. På de 60 første årene var det bare to hoppere som klarte å få den til odel og eie. Det var Egil Hagen, som vant den i 1932 og Oddbjørn Dalberg som fikk den i 1963. Den første pokalen ble gitt av Doktor Knut Tønjum på Skreia. Den andre var det hotelleier Tømmervik som satte opp. Oddbjørn Dalberg vant også premier i Holmenkollen, men sa i et intervju at den relativt beskjedne pokalen fra Holobakkrennet var en av de han satte aller høyest. Både Roger Ruud og Tom Erik Bjerkeengen klarte to napp i den neste pokalen som ble satt opp.
Striden om Holobakkrennet
I 1962 oppsto det strid rundt Holobakkrennet, både med henstillinger om boikott av rennet og uenighet om hvem som hadde rett til å arrangere. Det var i utgangspunktet private krefter, i tillegg til Viken skiklubb og Skreia skiklubb, som hadde dratt i gang tradisjonen på 20-tallet. Da rennet kom i gang igjen i 1948, var også Toppen IL og senere Østre Toten skiklubb med på arrangørsida. Striden i 1962 dreide seg om hvem som hadde rett til å ta på seg arrangøransvaret. Styret i Toppen IL ble blant annet beskyldt for å ikke holde seg til fair play i denne saken, noe som førte til at Toppen IL meldte seg ut av Østre Toten skilag. Etter denne striden alternerte arrangøransvaret fra år til år, og Toppen IL og ØTS samarbeidet senere igjen om å arrangere Holobakkrennet.
Flyttet til Abrahamskollen
Da Skjeppsjøen ble drikkevannskilde, ble det tradisjonsrike hopprennet flyttet til Abrahamskollen i 1966. Denne hoppbakken lå enda litt lengre ut på Totenåsen, et lite stykke forbi Torsætra. Det var som regel godt publikumsoppmøte på Holobakkrenna, og det pleide å være stor trafikk på Totenåsen disse skjærtorsdagene. Holobakkrennet ble karakterisert som et fargerikt og litt løssluppent renn. I flere år var det kostymerenn, og mange kombinerte rennet med pilking på Skjeppsjøen. Utover 70-tallet mente flere at rennet hadde blitt for seriøst og stivt, og savnet noe av det uformelle preget fra de første tiårene. Dette ble kanskje tatt i overkant ad notam, for mot slutten av 80-tallet ble det et problem med mye fyll og uro rundt Holobakkrennet. Omtrent samtidig ebbet tradisjonen med Holobakkrennet ut.
Kilder og litteratur
- Totens Blad 1934.04.05. 19340405. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppland Arbeiderblad 1962.04.30. 19620430. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Totens Blad 1962.04.18. 19620418. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppland Arbeiderblad 1962.05.07. 19620507. Digital versjon på Nettbiblioteket.