Honoratus Halling
Honoratus Halling (født i 14. november 1819 i Nord-Odal, død 9. april 1886 på Ljan i Aker) var teolog og forfatter. Han var også, i 1850-årene, en av de mest markante forkjemperne for arbeidersaken på kristen-konservativt grunnlag, og dermed blant Marcus Thranes mest iherdige motstandere.
Familie
Honoratus Halling var sønn av Peter Herman Halling (1777–1825) og Nikoline Moe (1787–1865). Han var gift to ganger, først med Frederikke Petrine Weyergang (1820-1860), deretter (som enkemann), med Marie Henrikke Bomhoff (1837-1907).
Skolelederen Sigurd Halling var hans sønn i andre ekteskap.
Liv og virke
Han ble oppkalt etter Honoratus Bonnevie (1797–1848), som hadde vært farens privatelev på Kongsberg.[1]
Halling tok examen artium ved Drammens latinskole i 1839, og ble cand.theol. i 1843. Han arbeidet først ordinert medhjelper for sogneprestene i Lardal og Hof i Jarlsberg, og ble i 1847 personellkapellan hos sogneprest Fangen i Aker. Her var han til 1851.
I 1850 var Halling med på å stifte et arbeidersamfunn på kristent grunnlag, Samfundet paa Enerhougen, som lå innenfor hans sogn. Slik kom han i konflikt med Marcus Thranes bevegelse, som han agiterte mot i pressen og gjennom foredrag. En filial av Samfundet ble anlagt i Maridalen og etterligninger ble stiftet i Trondheim og Bergen. Halling forlot Samfundet i 1855 for å vie seg til prestegjerningen, og hans ideer vant ikke fram over tid.
Mellom 1851 og 1855 var Halling prest for arbeiderne ved jernbaneutbyggingen mellom Eidsvoll og Christiania. I 1855 var han en kortere periode skipsprest for den norske eskadre i Østersjøen, før han samme år ble utnevnt til garnisonsprest på Karljohansvern i Horten. I sin tid i Horten involverte han seg også i lokalpolitikken, og var 1858-59 Hortens ordfører.
Fra 1864 var han sogneprest i Lom, og fra 1871 dessuten prost i Nordre Gudbrandsdalen prosti, til han 1875 ble utnevnt til sogneprest i Østre Aker. Dette embetet tok han avskjed fra i 1885, året før han døde.
I årene 1844–48 utgav Halling Christeligt Søndagsblad for Menigmand, og 1848–55 var han utgiver og redaktør av det religiøse bladet For Fattig og Riig. Han var også aktiv i avholdsbevegelsen.
Ettermæle
To veier i Oslo og to i Horten er oppkalt etter Halling:
- Hallings gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo ble oppkalt etter Halling i 1896.
- Prost Hallings vei på Teisen i Oslo ble oppkalt etter Halling i 1952.
- Hallings gate i Horten strekker seg fra Jernbanegata til Johansens bilruter, der den ender opp som blindvei
- Halling har også gitt opphav til Prestegata i Horten. Den går fra Storgata i øst til Nedre Bjerggate i vest. Halling bodde på hjørnet av Storgata og dagens Prestegata.
Aftenposten hadde en nekrolog over Halling 10. april 1886, dagen etter at han døde, og skrev blant annet:
| Thrane og hans meningsfæller forstod, hvilken farlig fiende Halling var for dem og deres sag, og de arbeidede derfor af al magt paa at gjøre denne djerve og udholdende modstander forhadt og mistænkelig. Halling veg ikke tilbage for deres angrep, og fortsatte uforfærdet sin kamp for den sag, han hadde optaget. ... I Lom var Halling overordentlig afholdt af den hele menighed. Han vandt straks all hjerter for sig, da han kom op til denne fjeldbygd, og blev hurtig som hjemme mellem dens folk. Ogsaa i Østre Aker viste han sig i besiddelse af denne samme forunderlige evne til at vinde sine omgivelser gjenneom sin af hjertevarme prægede personlighed. ... I sine sidste aar var Halling en legemlig bøiet mand; men dog brød ogsaa da glimt af hans gamle, vennesæle natur frem. | ||
Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo.
Galleri
Faksimile fra Aftenposten 10. april 1886: Utsnitt av omtale av Hallings død.
Hallings gate i Oslo ble navngitt etter Honoratus Halling i 1886.Foto: Stig Rune Pedersen
Prost Hallings vei på Teisen i Oslo ble navngitt i 1952.Foto: Stig Rune Pedersen
Hallings gate i Horten er også oppkalt etter Honoratus Halling, som var garnisonsprest i Horten 1855-64.Foto: Ellen Johannessen.
Prestegata i Horten har også sitt opphav i Honoratus Halling, som bodde på hjørnet av dagens Prestegata og Storgata. Kilde: Borreminne 1993.
Referanser
- ↑ Bonnevie 1931: 67.
Litteratur og kilder
- Aftenposten 10. april 1886 (utgave 200)
- Om Halling i Norsk biografisk leksikon.
- Honoratus Halling i Historisk befolkningsregister.
- Bonnevie, Kristine: Familien Bonnevie i Norge og Danmark 1714-1930 : D. Thraps stamtavle omarbeidet og utvidet. Oslo. 1931. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024100 Digital versjon på Nettbiblioteket.