Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)
Bånerud krets er området sørvest i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 16 – 23 (nå gnr 89 – 96) tilhørte kretsen. Noen av plassene under Bjørnstad soknet geografisk til Tørmoen krets, men tas med her slik at gardene omtales samlet.
Organisering og bosetning i Bånerud krets
Foruten skolekrets har Bånerud også vært valgkrets og folketellingskrets. Grensene til nabokretsene har vært nokså stabile med Glomma i øst, men etter vegutbygging og kjøremuligheter fikk barn fra søndre del av Tørmoen krets skole på Bånerud. Kretsens grense i sør mot Vinger/Kongsvinger har også ligget fast, men nærhet har skapt mange familiære bånd, spesielt til Sæter-plassene ved elva Leira.
Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 var det to skoler i dette området; den ene på garden Brauter, den andre på Søndre Gjølstad. Fra 1894 ble disse lagt ned og erstattet av en ny skole på Bånerud, og Bånerud skole ga også kretsen sitt navn.
Typisk for dette området er at gardene har hatt sammenhengende eiendomsparseller – med dyrket mark i øst ved/nær Glomma, og skog med seter i høyden mot vest. Med unntak av gardene Lie og Furderud, har de andre gardene «strandlinje» til Glomma.
I 1801 hadde dette området gardene Bjørnstad, Brøtter, Lie, Furderud, Unumb, Gjølstad nordre, Gjølstad søndre og Rolstad. Dette året var det 16 gardbrukere fordelt på disse 8 gardene. Samtidig var det 25 husmenn med jord, fordelt på vel 20 husmannsplasser.
I 1801 bodde 238 personer her noe som utgjorde 11,9 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 460 personer i Bånerud krets, og det tilsvarte 11,7 prosent. I år 1900 var det 292 bosatte i kretsen, og dette året bodde 8,6 prosent av kommunens innbyggere her.
Bånerud krets har altså hatt 23 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, noe som er langt mindre enn for sognet for øvrig som hadde 70 prosent økning. Nominelt er det en markant nedgang i kretsen etter 1865. Dette kan forklares med fraflytting fra flere husmannsplasser, «til skogs», men også med noe lekkasje til Kongsvinger hvor det kom byutvikling fra 1854.
Det har ikke vært vesentlige organisasjonsendringer i gardsmønsteret etter 1801. Det var de samme gardene som framsto etter at man gikk fra matrikkelnummer og løpenummer for inndeling av eiendommer, til at man i gardsmatrikkelen fra 1886 fikk gardsnummer og bruksnummer. Området fortsatte med 8 garder med ulikt antall gardparter og bruk.
Det har naturlig nok vært noe endring i eierstruktur, men selv om noen eiendommer er slått sammen, er matrikkelinndelingen beholdt. På enkelte plasser har husmenn hatt kontrakt med ulike gardeiere, noe som kan forklares med at disponerte utmarksareal i fellesskap før man fikk nedtegnet faste eiendomsgrenser.
Husmannsplassene
Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 60 husmannsplasser, og nokså likt fordelt på de åtte gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.
| Gardsnr. | Gardsnavn
(matrikkelnavn) |
Antall
plasser |
Navn på plassene
(alfabetisk innen hver gard) | |
| Gl. | Nytt | |||
| 16 | 89 | Bjørnstad | 8 | Bjørnstadbråten, Brenna, Guldhaugen, Langbråten vestre, Langbråten østre, Piparud, Sølvhullet, Aamot |
| 17 | 90 | Brauter | 6 | Brauter øvre, Brauterbråten, Brauterhagen, Brauterhøyden, Kongsbråten, Mellem |
| 18 | 91 | Lie | 9 | Bratli, Lie, Lirum, Lisdammen med Haaberud, Sagerud og Kvernbakken, Sletholen nordre og Sletholen søndre |
| 19 | 92 | Furderud | 7 | Dambråten, Dueåsen, Furderudhagen, Furderudhaugen, Furderudsbråten, Larshaugen, Lure |
| 20 | 93 | Unum | 8 | Gjeslerud, Kvernhaugen, Sandbakken, Slåtten, Storhaugen med Brattbakken, Unumsberget, Unumsbråten, Åserud |
| 21 | 94 | Gjølstad nordre | 6 | Bånerud, Bånerudgrinden med Spinnerbråten, Lervadet, Sletholen søndre, Sletholen midtre, Sletholen nordre med nordre og søndre Koia |
| 22 | 95 | Gjølstad søndre | 9 | Bratberget nordre og søndre, Linnerud, Petterud (2), Snekkerhaugen, Stormoen, Sæterbakken, Vestaberg |
| 23 | 96 | Rolstad | 9 | Benterud nordre og søndre, Greja, Hansrud, Rolstadbråten, Rolstadsagen (2) Sagbråten, Sagholtet |
NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.
De eldste husmannsplassene er fra 1600-tallet. Det finnes 7-8 plasser nevnt i kildene fra den tiden, men det er ikke like enkelt å finne opplysninger om bosetningen. På slutten av 1700-tallet kom flere nye plasser, og utover hele 1800-tallet kom stadig nye. Enkelte grunneiere valgte å skille ut og selge, mens andre lenge beholdt mulighetene for å leie gjennom bygsel eller husmannskontrakter. For garden Bjørnstad synes som eksempel alle husmenn i 1872 å ha fått tilbud om å bli selveiere, mens det var motsatt situasjon under garden Søndre Gjølstad. Her ble samtlige husmannsplasser avviklet uten at et eneste småbruk oppsto. Kanskje var ikke beliggenheten attraktiv nok for den nye tidens krav til tilgjengelighet?
Flere husmenn i området var skogsarbeidere i tillegg til å ha husdyr og dyrking av egen plass, og mye av pliktarbeidet i husmannskontrakten besto nok av arbeid i skogen til gardeierne. Fra starten på det 20. århundre ble mange av de siste husmannsplassene utskilt som egne bruk – eller fraflyttet, men det finnes oppsittere som først ble selveiere rundt 1950. En ny jordlov som kom i 1928 var ment å styrke husmenns rett til å bli selveiere, og den vektla brukerrettigheter knyttet til opparbeidelse av plassen og drift over flere generasjoner.
20 husmannsplasser ble selveierbruk før år 1900, 20 ble utskilt som egne bruk senere, mens rundt 20 av husmannsplassene i kretsen ble nedlagt uten å bli utskilt som egne bruk.
Kilde og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Bånerud krets på Brandval vestside.
- Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag