Institutt for energiteknikk
Institutt for energiteknikk – IFE er Norges største energiforskningsinstitutt. Det ble etablert i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA), og fikk i 1980 dagens navn. IFE driver forskning på en rekke områder, eksempelvis energiteknologi, miljøteknologi, fysikk, nukleærteknologi og petroleumsteknologi. IFE driver to forskningsreaktorer. Jeep II-reaktoren på Kjeller brukes til grunnforsking i fysikk og produksjon av legemidler, mens Haldenreaktoren brukes til forskning på materialteknologi og kjernebrenselsikkerhet.
Lokalisering
IFE har sitt hovedkontor i Instituttveien 18 på Kjeller og en nesten like stor avdeling i Halden. IFE er vertsorganisasjon for det internasjonale Haldenprosjektet med deltakere fra 19 medlemsland.
Historikk
I de første årene etter krigen satset Norge sterkt på atomforskning. Gunnar Randers startet den norske atomforskningen ved Forsvarets forskningsinstitutt – FFI allerede i 1946 sammen med Odd Dahl. Det skjedde med Stortingets godkjennelse. Flere forskere ønsket ikke at atomforskningen skulle foregå i militær regi. Forsvarsminister Jens Chr. Hauge støttet likevel prosjektet og sørget for tilstrekkelig finansiell støtte.
Institutt for atomenergi (IFA) ble i 1948 etablert som en sivil avlegger fra Forsvarets forskningsinstitutt med Gunnar Randers som direktør frem til 1970. I perioden 1947-51 fikk denne forskningen mer offentlig støtte enn all annen naturvitenskapelig forskning. Norges første atomreaktor (JEEP) stod klar på Kjeller i 1951. På det tidspunktet var det bare stormaktene USA, England, Frankrike, Sovjet og Canada som hadde atomreaktorer.
I 1970 ble over 1000 tønner radioaktivt avfall gravd ned på jordet ved siden av reaktorhallen. Disse ble gravd opp igjen i 2001 etter påtrykk fra miljøbevegelsen. Tønnene ble så fraktet til langtidslagring i avfallsdeponiet i Himdalen, et dalføre i Aurskog-Høland kommune, Akershus.
På 1980-tallet gjennomgikk IFE en omstilling med ny programprofil. Bevilgningene fra staten gikk ned, mens egen omsetning økte med inntekter fra oppdragsforskning og kommersialisering. Petroleumsforskning, fornybar energi, kontrollromsteknologi og menneske-maskin-kommunikasjon var blant noen av områdene som vokste i denne perioden.
Fra 1990-tallet fikk IFE en ledende posisjon innenfor norsk energi- og miljøforskning, med fokus på områdene hydrogenlagring, miljøteknologi, solenergi og fornybare energisystemer. I tilknytning til reaktoren på Kjeller ble spillvannet tidligere sluppet ut i Nitelva. På begynnelsen av 2000-tallet ble det hevdet i den lokale pressen at dette førte til økte krefttilfeller, men så langt har det ikke blitt påvist en sammenheng mellom utslipp og antall krefttilfeller.
IFE har på 2000-tallet satset tungt på solcelleforskning. Det nye solbygget på Kjeller, som sto ferdig i april 2009, har kostet rundt 50 millioner kroner, og er dermed en av de største investeringene IFE har gjort gjennom tidene. Ytterligere millioner kroner har blitt investert i avansert utstyr, med bidrag fra Forskningsrådet og industripartnere. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME), skal jobbe med blant annet fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, det viktigste materialet for fremstilling av solceller.
IFE sett fra Nordsnoveien nær Fetveien. På den samme høyden ble det anlagt en sterk tysk luftvernstilling. Foto 2021 Steinar Bunæs.
Ansatte
Instituttet har ca. 600 ansatte i Halden og på Kjeller.
Kilder
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |