Ise Indremisjon (Sarpsborg)
.jpg)
Ise Indremisjon ble stiftet på et møte i Foreningsborg på Ise 21. april 1917. Stiftelsen var et resultat av Hjalmar Johnsen og Gerhardt Andersens kristelige virksomhet i 1916–17, der mange kom til tro og behovet for regelmessig møtevirksomhet meldte seg. Fra 1918 var foreningen medlem av Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets, og lovene for det Norske Lutherske Indremisjonsselskap ble vedtatt i 1921. I 1932 bygget foreningen sitt eget bedehus Betania. Søndagsskole har hele tiden vært en del av arbeidet, og en stor del av tiden hadde Ise Indremisjon sin egen musikkforening som deltok på møtene. Etter 1987 skiftet foreningen navn til Ise Normisjon, og etter ett års forberedende arbeider ble den 1. februar 2006 en del av VI-Normisjon da foreningen slo seg sammen med Varteig Normisjon og Fellesskap@Varteig.
Ise Indremisjons første styre bestod av Jørgen Eriksen (formann), Magnus Fjellbråten, Hjalmar Berge, Sevrin Eriksen og Gabriel Smeby. Den nye foreningen hadde gjort flere vedtak, en søndag ettermiddag i måneden skulle det holdes misjonsmøte og medlemmene hadde plikt til å gi det de kunne ha råd til. Det skulle ikke være bevertning annet enn eventuelt på den årlige generalforsamlingen – men dette var opp til styret. Styret skulle sørge for at det ble arrangert så mange møter og oppbyggelser som mulig, et ansvar de delte med hvert enkelt medlem i foreningen.
Videre ble det også vedtatt hva kassen skulle betale i lønn til emissærer og predikanter, og for deres kost og losji. For kost og losji var godtgjørelsen på kr. 3,- dersom han overnattet og kr. 2,50 hvis han var på dagsbesøk. Skulle det komme to predikanter samtidig ville det komme en krone i tillegg for hver dag. En annen ting i denne sammenhengen var at medlemmene måtte være villige til å ta imot predikantene, og dersom de ville godtgjøres for dette måtte vertene be om det.
Da foreningen startet sin virksomhet, 1. mai 1917, hadde den 26 medlemmer som hver betalte en krone for ett års medlemskap. Litt mer enn en måned senere, 3. juni ble det første misjonsmøtet avholdt på Foreningsborg som de leide av Samtalelaget. Årsleien ble først fastsatt til kr. 20,-, og i 1922 ble den økt med 1/2 favn ved som da var verd kr. 17,-, altså til kr. 37,-.
Ved 70-årsjubileet bestod styret av Helge Kampenes (formann), Jan Engen (nestformann), Terje Kristiansen (sekretær), Ragnhild Syversen Verket (kasserer), Anne Kristiansen (styremedlem) og Ole Holmen (varamann).
Vekkelse og nye foreninger
Vekkelsene fortsatte utover 1920- og -30-årene, mange kom til tro. På medlemsmøtet 3. mars 1922 ble et brev fra indremisjonskretsen behandlet. Kretsen ønsket at hver forening skulle betale en større pengesum for å redusere gjelden til Haugetun skole. Kretsen fikk en gave på kr. 30,-, for det var alt foreningens økonomi tillot. Dette var mindre enn kretsen hadde håpet, så de spurte om ikke foreningen kunne bidra med mer. I diskusjonen som fulgte mente G. Smeby at det kunne være en fordel å øke bidraget slik at de igjen kunne benytte seg av kretsens predikanter. Dette var ikke Jørgen Eriksen enig i. Han ønsket å spare litt så foreningen kunne få et eget bedehus istedenfor å leie Foreningsborg der møtene som oftest ble holdt om de ikke var i hjemmene. I regelen var det aktiviteter hver onsdag, og i begynnelsen var oppslutningen god. Deretter fulgte en litt stille periode frem til 1931 der bare de mest trofaste møtte opp. Det året brøt det ut vekkelse ved Ole Skaufell, og foreningen fikk igjen nye krefter og mot.
På årsmøtet 26. januar 1929 ble indremisjonens kvinneforening stiftet. En av oppgavene den hadde, var blant annet å samle inn penger til bedehusets drift og foreningen holdt fremdeles sine møter den første onsdagen i måneden i 1987.
Finnmarksforeningen som var i drift fra 1933–1981 ble også drevet av indremisjonsfolk, og det året den ble stiftet var det igjen vekkelse på Ise. Leif Bergli beskrev det slik i jubileumsberetningen: «Samme år som Finnmarksforeningen ble stiftet, sendte Gud igjen en vekkelse på Ise ved emmisær Ole Skaufell og Th. Krogstad. Tiden som fulgte ble en rik tid for indremisjonen da de igjen fikk oppleve at sjeler ble frelst.»
Et eget bedehus
Ti år etter den første gangen et eget hus ble det nevnt igjen på styremøtet 20. januar 1932. Vekkelsene hadde gitt flere medlemmer, og et av problemene foreningen hadde når den arrangerte møter i Foreningsborg var at det var vanskelig å få til flere etter hverandre. Et eget bedehus ville løse dette problemet. Til stede på styremøtet var også byggmester Magnus Fjeldbraaten som kunne legge frem et overslag på hva det ville koste, og hans anslaget var på rundt kr. 3.000,- Styret vedtok da at bygget skulle reises så rimelig som mulig med styret som byggekomite.
2. februar startet Kåre Dalen på grunnmuren som han skulle ha kr. 130,- for, og 15. mars kunne reisingen av bygget startes. Foreningens medlemmer bidro med en sterkt dugnadsinnsats var bygningen vær-tett med tak og vinduer 16. april 1932. Syv måneder senere var Betania klart til å innvies, og den totale byggesummen hadde endt på kr. 4.200,-. 20. november fant innvielsen sted, og foreningen hadde invitert sogneprest Wiig, reskap. Gullichsen og pastor Ødne fra Skjeberg menighet og legpredikantene Chr. Kjølberg fra Fredrikstad (kretsformann), kjøpmann Førrisdal fra Gressvik (kretssekretær), kjøpmann Jamissen Borgen og Hjalmar Lilleng.
Ny vekkelse, foreninger
Etter vekkelsen i 1933 ble det en periode på rundt 20 år der det var lite folk på møtene. Foreningen fortsatte likevel å holde sine faste møter der kretsens predikanter og andre frivillige talere prekte. Vinteren 1956–57 skjedde det igjen store ting da Indremisjonsforeningen hadde fellesmøter på Betania sammen med Ise Kristelitge Ungdomsforening og Misjonssambandet. Talere var Sigurd Skaug og Odd Lund, og flere kom til tro. I bedehuset var det ofte ingen ledige plasser igjen, og fellesmusikken bidro med sang og musikk.
I 1942 fikk foreningen enda en ny gren da en Yngresforening ble startet. Blant lederne fra 1960-årene frem til slutten av 1980-årene var Kari Johannessen, Else Holmen og Helge Kampenes. Ise Kristelige Ungdomskor ble stiftet i 1976, den første dirigenten var Reidar Handelsby som ble etterfulgt av Brita Holmen. Det samme året begynte Indremisjonen å arrangere «Eldres hyggestund», senere omdøpt til «Formiddagstreff», hver tredje tirsdag i måneden.