Jørgen Richter (1790–1880)
Jørgen Richter (født 9. november 1790 på Sundalen gård i Aasen anneks i Frosta, død 16. juni 1880 på Rostad i Inderøy) var gårdbruker og proprietær.
Han var sønn av proprietær Jonas Christian Richter (1743–1839) og Kristine Aschlund (1761-1830), bror av blant andre Andreas Boghart Richter (1795–1868) og hadde syv barn, blant dem Gurine Richter og Ole Richter.
Han ble 24. juni 1823 gift med Massi Olsdatter (1798–1877) som hadde storgården Rostad på odel og han overtok denne med henne. Sammen utviklet de dette gårdsbruket videre, og Richter var en foregangsmann innen utviklingen av landbruket. Ved siden av landbruksvirksomheten anla han et teglverk med en tilhørende fabrikk som laget dreneringsrør og fikk bygget jekter med materialer fra egen skog.
Han var kjent for sitt medmenneskelige sinnlag og generøsitet, og fikk mange offentlige oppdrag på grunn av den tillit han nøt hos folk. På deres gullbryllupsdag ble de hedret med et gyldningsdikt av Bjørnstjerne Bjørnson.
Jørgen Richter var varaordfører i Inderøy kommune i 1838 og en av initiativtagerne til Inderøy Brandtrygdelag, hvor han var styreformann årene 1854 til 1858.
Kilder
- Richter i Store norske leksikon
- Richter, Gurine: Stamtavle over slægten Richter, side 9-14, Bergen 1910 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jørgen Richter i Historisk befolkningsregister.