Jekt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Fredrik Gudes maleri av ei jekt fra Sogn. Jektene var viktige lastefartøy i trafikken langs kysten fra Nord-Norge til Bergen.
Frederik Martin Sørvigs maleri fra 1866 av jekter på veg til Bergen. Her ser man at lasta er stabla langt over rekka.
Jektemåleri av ukjend kunstnar frå 1700-talet. Jekta fører Dannebrog, ettersom Noreg då var i union med Danmark.
Tekst under måleriet:
"En til Staden Bergen fra Fogderiet Senjen, i Norlands Amt, inløbende Jagt.
Eine Jagt aus der Vogtey Senjen, im Amte Norland kommend, die in Bergen einläuft."

Ei jekt er en seglbåt med én mast med råsegl, ofte storsegl og toppsegl. Den er uten dekk, har avskåret akterende (plattgatter) og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en jakt, som er sneiseglrigga. Den kalles også råsegljekt på grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er klinkbygd, men på 1800-tallet ble en del av dem klavert opp. Furu er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900.

De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, men det ble også bygd en del på Møre og i Trøndelag. Jektene var de største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som føringsbåter til fiskeværene på Lofoten og til varetransport mellom Nord-Norge og Bergen. Ei jekt kunne være på fra tjue til seksti lester, og tok opptil 9000 våger last. Sunnmørsjekter var gjerne på ti til tredve lester. Når man frakta tørrfisk kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøskvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.

Mindre jekter hadde mannskap på sju til ti mann, mens de store trengte tolv mann.

Noen jekter er bevart og har blitt restaurert. Jekta er den største båttypen som føres i Tradisjonsbåtregisteret.

Galleri

Kilder