Jakob Tveiten (1876–1970)
Jakob Tveiten (1876–1970) arbeidet som sjømann og drev sommerhotell, men huskes også som amatørastronom.
Familie
Jakob Tveiten ble født i Fjære[1] 28. mars 1876. Foreldrene var Torborg og Nils Tveiten fra Herefoss.
Jakob var bor til Torborg Tveiten som han i perioder drev badehotell sammen med. Torborgs datter, Emilie Andersen (født 1892) var også aktiv i hotellvirksomheten. Hun var gift med maleren Otto Johansen.
I 1932 giftet Jakob seg med Thora Elise Pedersen, født 1899 i Søndeled.
I 1929 forteller Gunnar Tveiten i Grømstadposten [2] om Niels Tveiten, Jakobs far:
"Niels nøt den tids tarvelive omgangskole, men han hadde et lyst hode og en aldri sviktende hukommelse og lærte både skrive- og regnekunsten så fullkommen at han stod langt foran sine jevnaldrende. Han kunde den store multiplikasjonstabel like så godt som den lille. Luthers og Linderoths huspostiller hørte til hans kjæreste lesning og desforuden aviser, især Almuevennen og Budstikken. I sin ungdom deltok han i det vanlige gårdsarbeide hjemme men han lærte også skomageri og som skomager arbeidet han omkring på gårdene. Og hvor han kom satte han liv i laget, for han var en stor spillopmaker med sans for det komiske. Med sin familie flyttet han i 1870 årene til Fjære og blev endel år efter tømmermærker. Nils døde på Frivoll i 1899. Blandt hans barn er Torborg og Jakob Tveiten, vel kjente av alle som besøker det vakre og velrenomerte Rønnes pensionat.»
Sjømann
I jubilantomtalen ved hans 75-årsdag skriver signaturen "I"[3]:
"Etter at han ble konfirmert dro han til sjøs 16 år gammel. Det var i seilskutetiden, og han fikk jobb som tømmermann på den største engelske seilskuten i den tiden. Turen gikk rundt Kapp Horn og langt nedover. Likeledes har Tveiten seilt rundt Kapp Gode Håp flere ganger. To forlis har han vært med på, men slapp godt fra det begge ganger. Lengste turen i sjøen var 5 måneder og det var en veldig lang tid. Da Tveiten hadde vært ute med engelske skuter i mange år kom han hjem i 1904 og kjøpte eiendom på Rønnes. Her begynte hans søster og søsterdatter pensjonat og han stakk da til sjøs igjen. Tveiten var da ute i 15 år. Så kom han hjem i 1920."
Sommerpensjonat
Tveiten kjøpte Nicolai Gundersens hus fra 1852. Der startet pensjonatdriften opp i 1913. Fra starten var det Jakob Tveiten og søsteren Torborg Tveiten som drev dette. Det er nevnt at det hadde sin glanstid fram til ca 1930. Emilie Andresen overtok pensjonatdriften. Tidlig på 1930-tallet solgte Emilie Andresen pensjonatet til P. C. Lindeberg. Hun kjøpte eiendommen Fevik Bad på Fevik. [4]
I jubilantomtalen ved hans 75-årsdag skriver signaturen "I"[5]:
"Da Tveiten hadde vært ute med engelske skuter i mange år kom han hjem i 1904 og kjøpte eiendom på Rønnes. Her begynte hans søster og søsterdatter pensjonat og han stakk da til sjøs igjen. Tveiten var da ute i 15 år. Så kom han hjem i 1920. Da bygde han på huset og fikset ellers tusen ting som ventet ham. Bl. a. kan jeg nevne bryggen som han satt opp. Der har Tveiten nedlagt 4000 arbeidstimer. Likeledes er det Tveitens verk det lille observatoriet oppe i åsen. Det er bygd opp av mange forskjellige stenarter, forstenet tre og stein inneholdende forstenede smådyr som levde for noen hundre millioner år siden. Og alle som har sett det lille observatoriet må innrømme at det er ikke så lite av et kunstverk. Det er vakkert å se på. Der hadde Tveiten sin stjernekikkert. Helt siden guttedagene har han vært interessert i stjernehimmelen. Laget selv en stjernekikkert, men ble mer og mer interessert og så bestilte han kikkert fra en fabrikk i Tyskland.
Tveiten solgte stedet i 1934. Hadde da hatt det i 30 år og var da et godt kjent og benyttet sommerpensjonat. Det er mange, både her i landet og utenlands som har mange lyse minner fra Rønnes Sommerpensjonat og Jakob Tveiten."
"Rønnes sommerpensjonat var åpent fra 1. juni til 1. September og prisen var 6-7 kroner per døgn. Eiendommen var utstyrt med et stort anneks som ble brukt i den mest travle del av sesongen. Videre var det badehus bygget på påler fra bryggen. På moloen ved brygga var det plassert et lite fyrtårn ytterst, mest laget for dekorasjon. Styrehuset fra et skip var også satt opp. Området var en meget populær tumleplass for oss Rønnes-barn. Fra slutten av 1940-tallet og utover ble badehusene på Rønnes ikke brukt til bading..."[6]
"Tufta" i Vikstølen
I 1933 finner vi Tveiten som kjøper av Chris. Gundersens hus på Fladen i Grimstad. Det er usikkert hva som var formålet med dette kjøpet.[7]
I jubilantomtalen ved hans 75-årsdag skriver signaturen "I"[8]:
"Nå bor Tveiten på «Tufta» som han kjøpte i 1934. Det er et vakkert sted like ved sjøen. Når Tveiten kommer ut på tunet med stjernekikkerten og skal studere stjerner og planeter — da er der nesten alltid nysgjerrige tilskuere som vil ha en liten «titt». Ja det er litt av et syn å se gjennom denne kikkerten. Særlig fin er månen — syns jeg — med alle sine kratere. Ellers er lesning hans store hobby og det er ikke få bøker han har pløyet gjennom i årenes løp. Ellers er Tveiten en stillferdig og rolig mann, avholdt av både barn og voksne."
Tveitens tanker
Jakob Tveiten delte raust av sine erfaringer og sine tanker. Han hadde dyp respekt for vitenskapen, men hadde også forankring i et kristent livssyn. Begge deler dukker opp i hans skriverier og formidling i lokalpressen og enkelte andre steder.
1938: Tveiten skildrer og reflekterer omkring stjernehimmelen (Grimstad adressetidende 12/2 1933)
1955: I 1955 svarer Tveiten på en utfordring om å finne ut hvordan bibelord skal forstås.(Ukebladet Nå nr 20 1955)
I 1958 rapporterer Tveiten observasjoner av UFO (Ukebladet Nå nr 25 1958)
Referanser