Jan Herman Linge
Jan Herman Linge (født 28. januar 1922 i Trondheim, død 25. juni 2007 i Asker) var internasjonalt kjent som seil- og motorbåtkonstruktør. Mange av hans båter er produsert i store serier og finnes over hele verden, blant annet sto han bak båter som Soling og Yngling. Under krigen deltok han i motstandsarbeid, og var deltaker i Kompani Linge, som hadde navn etter hans far.
Familie
Jan Herman Linge var sønn av skuespiller og offiser Martin Linge (1894-1941) og mensendiecklærer Margit Vogt (1897-1975), og var gift med Tuva Løvland (f. 1923). Han var dattersønn av professor Johan Herman Lie Vogt (1858-1932), morbror til Espen Haavardsholm (f. 1945) og nevø av geologen Thorolf Vogt (1888-1958) og ingeniøren og embetsmannen Fredrik Vogt (1892-1970).
Liv og virke
Jan Herman Linge var født i Trondheim, men vokste stort sett opp i Oslo. I adresseboka for Oslo for 1927 er faren oppført i Schwachs gate 3 i dagens Bydel St. Hanshaugen. Etter middelskolen dro Linge til sjøs, og deretter, i 1939, begynte han som lærling ved Akers mekaniske verksted.
Som sønn av Martin Linge kom Jan Herman Linge med i motstandskampen under krigen. Etter å ha tatt examen artium i 1943 rømte han til Sverige i egenkonstruert og selvbygd seilbåt. I Sverige studerte han en kort periode ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, men reiste over til Storbritannia, hvor han ble trent som fallskjermsoldat. Han ble, som medlem av Kompani Linge, sluppet over Norge, men ble fanget og sendt til Tyskland. Han klarte å rømme, og returnerte til Storbritannia.
Etter krigen, til 1948, studerte Linge ved Portsmouth Municipal Technical College. Deretter reiste han med stipend til USA, hvor han arbeidet ett år ved modelltankavdelingen ved Stevens Institute of Technology i New Jersey. Her var seilbåtkonstruksjon var en spesialitet.
Linge kom hjem til Norge i 1949, og begynte som konstruktør ved Båtservice A/S. Der var han med i utviklingen av motortorpedobåten Nasty, samtidig som han konstruerte regattabåter av typen 5,5-meter. I 1956 etablerte han eget konstruksjonskontor. Merkevaremessig var båtene hans var kjennetegnet ved bruken av –ling, etter Linge.
Linges største internasjonale suksess var regattabåten Soling, som startet med konstruksjonen av en lettere 5,5-meter til de olympiske sommerleker i Roma i 1960. I 1968 ble Soling valgt til å avløse Draken som olympisk klasse 1972, og den ble seilt i åtte OL fram til og med 2000.
I 1968 introduserte Linge den lille regattabåten Yngling, som han mottok Designprisen for i 1971. I 2001 ble den valgt til olympisk klassebåt for kvinner fra og med 2004. Fra 1960-årene konstruerte Linge en rekke motorbåter, som Fjordling og Windy 22. I 1971 kom den 34 fots havkappseileren Gambling. Linge eide aldri noe båtbyggeri selv, men valgte å arbeide som selvstendig konstruktør.
Jan Herman Linge var i en årrekke bosatt i veien Munkesletta på Konglungen i Asker. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1998.
Ettermæle
I sin artikkel om Jan Herman Linge i Norsk biografisk leksikon skriver Torstein Arisholm blant annet:
| Linge var siden 1960-årene regnet som Norges fremste båtkonstruktør. Han har konstruert vidt forskjellige båttyper og tatt i bruk nye metoder, både når det gjelder teori, materialbruk og produksjon. Hans konstruksjoner har hatt uvurderlig betydning for norsk plastbåtindustri.. | ||
I en nekrolog over Linge i Aftenposten 4. juli 2007 skrev Magne Indahl blant annet:
| Hans båtkonstruksjoner lever videre. Mens mange andre båter er masete, slår på bølgene og er et slit i dårlig vær, så følger Linges konstruksjoner sjøen og gir en komfortabel trygghetsfølelse – takket være hans grundighet, nøyaktighet og inngående sans for detaljene. | ||
Jan Herman Linge er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet prydes av en bronsebyste av faren, reist av venner fra Kompani Linge. Jan Herman Linges navn er påført på sokkelen til gravminnet, med påskriften Deltaker i KPL og Båtkonstruktør.
Linges arkiver ble donert til Norsk Maritimt Museum i 2011. I 2022 laget museet en egen utstilling om Linge i anledning 100-årsdagen for hans fødsel.
Kilder
- Aftenposten 29. juni 2007: Nekrolog over Linge av Stein Kagge.
- Aftenposten 4. juli 2007: Nekrolog over Linge av Magne Indahl.
- Torstein Arisholm om Jan Herman Linge i Norsk biografisk leksikon