Johannes Brun
Johannes Finne Brun (født i Verdal i Nord-Trøndelag 10. mars 1832, død i Kristiania 7. mars 1890), var skuespiller, blant sin generasjons mest betydelige. Han behersket de fleste sjangere og rolletyper, og som god imitator av dialekter framførte han allerede i 1853 Jeppe på sognedialekt i Bergen.
Familie
Johannes Brun var sønn av gårdbruker Diderik Brun (1810–39) og Rebekka Dorthea Ring Olberg (1811–87). Han ble gift i 1851 med skuespiller Louise Larsine Gulbrandsen (Louise Brun) (1830–1866). Sønnen Yngvar Brun (1862-1911) var teolog og lærer.
Som enkemann giftet Brun seg i 1880 med Georgine Dorthea ("Thea") Schou (1841-1908). Hans stedatter Bolly (Bolette) Schou (1868-1932) var gift med skuespilleren Sigurd Asmundsen (1871-1934), initiativtaker til Norsk skuespillerforbund.
Liv og virke
Johannes Bruns foreldre skilte seg da han var rundt tre år. Han flyttet da med moren fra Bergen til Christiania. Da moren giftet seg på nytt, med Johan Koren (1809–95), som var konservator ved Bergens Museum, flyttet de tilbake til Bergen, hvor han vokste opp.
Johannes Brun debuterte 2. januar 1850 på Det Norske Teater i Bergen, i teaterets åpningsforestilling, som rollen Henrik i Holberg-komedien Den Vægelsindede. Han hadde meldt seg som skuespiller året før, da Ole Bull averterte etter skuespillere til hans planlagte teater. Brun var ved teateret i Bergen til 1857, da han fikk engasjement ved Christiania Theater ved Bankplassen i Kristiania sammen med sin første kone, Louise. Brun ble ved Christiania Theater teaterkarrieren ut, bortsett fra et opphold ved Kristiania Norske Theater 1862–63.
Blant Johannes Brun meste kjente rolleskikkelser var som gamle Ekdal i Ibsens Vildanden, som han også spilte i sin aller siste forestilling, 9. desember 1889, tre måneder før han døde.
Brun var også instruktør. Han satte blant annet i scene Ibsens Samfundets Støtter og Et Dukkehjem på Christiania Theater. Fra sesongen 1879/80 delte han instruksjonsansvaret på teateret med skuespilleren Andreas Isachsen.
I folketellingen for 1875 er Johannes Brun, som da var enkemann, registrert på adressen Gunerusgade 10, sammen med sønnene Ole og Yngvar.
Ettermæle
Aftenposten omtalte Johannes Brun i sin aftenutgave 7. mars 1890, samme dag som han døde (utdrag):
| Skjønt dette dødsbudskab vistnok ikke kommer uventet, forsaavidt som man har vidst, at en haard og snigende sygdom i længere tid har undergravet hans kræfter og bevirket, at han i de senere aar kun sjelden har kunnet optræde, saa vil dog den endelige vished om, at den geniale kunstners vane nu er afsluttet, og at han for bestandig er tabt for den scene, til hvilken han uafbrudt har været knyttet til i en menneskealder, hvis pryd og stolthed han var, og hvor han uomstridt har indtaget den første plads, vække sorg og vemod i vide kredse over det hele land. … Han var en i ordets egentlige forstand populær personlighed; derfor vil ogsaa saa mange blive smertelig berørt ved hans død og føle et savn, som det man føler, naar man har mistet en gammel, kjær ven, i hvis selskab man har tilbragt uforglemmelige timer. | ||
Johannes Brun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Johannes Bruns gate på Bolteløkka i Oslo, bydel St. Hanshaugen, fikk navn etter skuespilleren i 1896.
Utenfor Cafe Engebret ved Bankplassen i Oslo, står en statue av Brun, utført av Brynjulf Bergslien. Statuen sto opprinnelig ved Nationaltheatret (reist 1902), men ble flyttet til Bankplassen (der Christiania Theater lå) i 1986.
Kilder og referanser
- Aftenposten 7. mars 1890.
- Norsk biografisk leksikon om Johannes Brun.
- Johannes Finne Brun i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Johannes Brun i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.