Jon Thomle

Jon Thomle (født 7. august 1921 i Gjøvik, død 7. januar 2018 i Brandbu) var forstman, idrettsleder og frontkjemper.

Han var sønn av Arne Thomle og Aslaug f. Lund. Faren var NS-medlem siden 1934 og ble NS-direktør for Landbruksdirektoratet i 1942. Jon Thomle ble NSUF-medlem tidlig i tenårene og ble med over til NS da alderen tilsa det, samt at han gikk inn i Hirden. Thomle var også med i den nasjonalsosialistiske Arbeidstjenesten før krigen; et leserbrev om deltakelsen på leir for Frivillig Norsk Arbeidstjeneste ble trykt i forskjellige aviser rundt om i landet. Han hyllet der det "herlige friluftslivet, det sunde kroppsarbeidet og det enestående kameratskapet" som Arbeidstjeneste. Han hadde en bror Gunnar som også ble frontkjemper under krigen, men som ikke overlevde.

Jon Thomle fullførte middelskolen ved Gjøvik høyere skole i 1938, med et av klassens bedre resultater med tre M, og fortsatte til eksamen artium ved reallinja på Gjøvik høyere skole i 1941. Denne gangen var karakterene mer blandede.

Jon Thomle var aktiv i Friidrettsgruppen Gjøvik før krigen, og da landsidrettstevnet for høyere skoler ble holdt i midten av september 1940 ble Thomle nummer 5 i lengde (og slått ut i mellomheatet på 100 meter). Ved NS-Norgesmesterskapet i friidrett i 1941 ble han nummer 5 i lengde igjen, med 6,09 meter. I en interkretskamp hadde han et enda bedre resultat med 6,24 meter.

Kort tid etter ble det fronttjeneste på Thomle, nærmere bestemt i 5. SS-Division Wiking som var aktiv i områdene ved dagens Ukraina. Etter et halvår havnet han på lasarett og var også innom skiskole i Tyrol. Han dro hjem på perm og dimitterte etter å blant annet ha fått vite at storebroren Gunnar hadde falt i fronttjenesten. Vel hjemme konsentrerte Jon Thomle seg om andre ting, men ved et tilfelle hjalp han Magnus Opdahl med å trakassere Leif Castberg i Gjøvik. Eks-ordfører Castberg måtte skrubbe fortauet etter at ukjente personer hadde skriblet en oppfordring til kinostreik. Jon Thomle fortsatte å stå i Hirden og i februar 1945 møtte han i Hirdens Alarmenhet i Oslo.

Landssviksaken til Thomle kom opp usedvanlig tidlig i rettsoppgjøret, da han sto for lagmannsretten i september 1945 sammen med fem andre lokale frontkjempere. Nærheten til krigen var medvirkende til en streng dom på 7 år. Pressen refererte i den tendensiøse stilen som gjaldt på denne tida, at Thomle nok var «100 % nazist — fremdeles». Dommen ble anket til Høyesteretts kjæremålsutvalg, men gikk ikke gjennom. Thomle satt fengslet i Bjørkelangen tvangsarbeidsleir før han skal ha blitt sluppet ut i juli 1948.

Allerede under krigen tok Thomle sin første utdanning utover gymnaset, ved å fullføre Statens skogskole på Evenstad i 1944. Etter å ha sonet landssvikdommen gjennomgikk han Treider i 1949 og Tekniska skogs- och sågvärksskolan i Härnösand året etter. Han jobbet ved Lands sag og høvleri i Odnes og bodde også der. Han gifta seg med Bjørg Ruyter i oktober 1950. De fikk en datter i 1951 og en sønn i 1961. Fra 1953 var han daglig leder og kasserer i Brandbu almenning.

Den idrettsinteresserte Thomle, som også hadde spilt bandy før krigen og var aktiv i motorsport, ble enda mer involvert i idrett etter krigen. I 1950 ses han som styremedlem i friidrettsgruppa i Fluberg IL. På sitt seinere hjemsted i Brandbu IF var han blant annet kasserer i arbeidsutvalget (hovedstyret), medstifter av kajakkgruppe i 1972 og ledet denne i 1973–1976.

Kilder

• «Middelskoleeksamen ved distriktets skoler», OA 20. juni 1938
• Leserinnlegg av Jon Thomle, Aftenposten 22. mars 1939
• «Bandykampen», Velgeren 30. desember 1939
• «Fri-idrettsgruppen Gjøvik», 9. august 1940
• «Ved skoleidrettsstevnet», Velgeren 17. september 1940
• «Eksamen artium ved Gjøvik gymnasium», Velgeren 26. juni 1941
• «Interkretskamp mellem Opland, Buskerud og Romerike», Vestopland 23. september 1941

• «Strenge dommer for frontkjempere ved lagmannsretten», Velgeren 29. september 1945
• «Thomles straff stadfestet», Velgeren 25. januar 1946

• «Personalia», Oppland Arbeiderblad 26. oktober 1950
• «Helge Vikersveen fortsatt formann i Fluberg Idrettslag», OA 30. oktober 1950
• «Konstituerende møte i Brandbu Idrettsforening», Hadeland 4. desember 1962

• Studentene fra 1941 (1966), s. 579
• Stenersen, Helge (1990). Brandbu-idrett i 75 år - og vel så det: Brandbu Idrettsforening 1915–1990, s. 131-132
• Kolsrud, Ole (2004). En splintret stat. Regjeringskontorene 1940–1945, s. 272
• Veum, Eirik (2013). Hirden, bind 2 av Nådeløse nordmenn, s. 361-362
• Morstøl, Bjørn (2015). Norsk friidrett under krigen, s. 52

• Dødsannonse, Oppland Arbeiderblad 10. januar 2018