Juleøl
Juleøl er et brygg med svært lange tradisjoner i Norge. Historisk refererer det til ølet man brygga til jul, som gjerne skulle være av spesielt god kvalitet og i rikelig kvantum. I nyere tid er juleølet gjerne et forholdsvis mørkt, smakssterkt øl, ofte med en del sødme. Det har gjerne en høyere alkoholprosent enn pilsner, men etter at sterkøl ble fjerna fra dagligvarebutikkene har det også blitt produsert juleøl med mindre enn 4,75 % alkohol. For mange er det også en tradisjon å brygge eget øl til jul.
I norrøn tid var det i perioder påbudt å¨brygge øl til jul, og straffen for å unnlate å gjøre dette kunne være hard. I verste fall kunne man miste gården og bli landsforvist. Det var mange tradisjoner knytta til ølet. De viktigste juleølrelaterte merkene på primstaven var et ølhorn vendt oppover ved Tomasmesse 21. desember, og et vendt nedover ved juende dag jul 13. desember. Disse markerte dagen man skulle brygge ølet og dagen det skulle være drukket opp. Fra Vestlandet kjenner vi skikken for at juleølet skulle være drukket opp til brettemesse, 11. januar, og at man den dagen hadde «snippsup» på restene. Andre steder var det tradisjon for å brygge nytt øl ved brettemesse - hvllket antyder at juleølet skulle være drukket opp.
Fram til 1993 hadde det meste av det kommersielt produserte juleølet samme styrke som eksportøl eller bokkøl. Det året ble sterkølet, altså alt med styrke over 4,75 % fjerna fra vanlige butikker, og kun Vinmonopolet har lov til å selge det. Dette førte til at bryggeriene raskt omstilte seg og begynte å produsere juleøl med lavere styrke. I senere år har det også blitt vanlig med mer spesialiserte juleøl, der smaken er tilpassa til forskjelllige typer julemat, som svineribbe eller pinnekjøtt. Det importeres også juleøl fra andre europeiske land, der det finnes liknende tradisjoner.