Svineribbe
Svineribbe – oftest omtalt bare som ribbe – er både en råvare og en matrett. Det er sidestykker av svin, skåret fra den beinholdige delen av både forpart og midtstykke. Tradisjonen for å spise ribbe ved høytider strekker seg helt tilbake til førkristen tid, og den er fortsatt en viktig del av julematen for mange.
Det er tre hovedtyper ribbe som man normalt finner i salg i dag:
- Tynnribbe: Kotelettkammen er skåret fra.
- Midtribbe: Kotelettkammen er med.
- Familieribbe: Det meste av kotelettkammen er skåret fra, men sidekammen er beholdt.
Felles for de tre typene er at svoren er med - og det å få svoren sprø er for mange det aller viktigste og mest nervepirrende. Dette har ikke blitt enklere i senere år, hvor ribba gjerne har et tynnere fettlag enn tidligere.
Navnet kommer selvsagt fra ribbeina, men den eldste formen er 'ribbenstek'. Dette navnet brukes fortsatt i Danmark, og i norske butikker kan man få ribbenstek som er skåret på dansk vis, uten bein.
Servering
Når ribba inngår i julemåltidet, er det ofte mange ting som skal være med. Det mest grunnleggende er kokte poteter sammen med surkål, rødkål eller rosenkål. Sausen er også viktig - her varierer tradisjonene, fra rent ribbefett til jevnet saus som ofte kan smaksettes med brunost, einerbær og annet. Tyttebærsyltetøy er også svært vanlig. Så er det også vanlig å servere svinekjøtt i andre former sammen med ribba: julepølse, medisterkaker og sosisser er de mest populære. Potetlefse er også et vanlig tilbehør.
Historie
Ribbe opptrer i norrøn mytologi som festmat. I Valhall var det etegilde hver dag, og grisen Særimne hadde den egenskapen at man kunne skjære av ribba og andre deler daglig - og neste dag var grisen like hel.
Når det gjelder ribbe, og annet svinekjøtt, som festmat er en viktig grunn til at tradisjonene har holdt seg så sterkt at en veldig stor del av befolkninga hadde tilgang til svinekjøtt. Griser er greie i kosten, de kan i stor grad leve av kjøkkenavfall og ugress som ikke kan brukes til så mye annet. De er også lite krevende som husdyr. Dermed kunne også mange husmannsfamilier med lite ressurser og stort arbeidspress klare å holde gris. Når den var slekteklar oppunder jul kunne man for en gangs skyld fråtse i kjøtt, og samtidig kunne man konservere andre deler av grisen og ha røkt eller salta kjøtt til spesielle anledninger.