Julie Elise de Schouboe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Julie Elise de Schouboe (født 31. august 1813 i Stavanger, død 14. oktober 1911 i Frederiksberg, Danmark) var den siste personen som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge. Hun vokste opp i Kristiansand, men bodde om lag halve livet i Frederiksberg, en forstad til København. Hverken hun eller søstera hadde arvinger, og begge testamenterte formuen sin til Statssekretær Schouboes Legat, som var aktivt gjennom mye av 1900-tallet.

Tidlig liv og familie

Julie de Schouboe ble født i Stavanger, og var datter av Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne (1787-1829) og amtmann og statssekretær Ulrik Fredrik Anton de Schouboe (1782-1863). Faren var amtmann i Stavanger amt da Julie ble født, og i 1814 ble han amtmann i Lister og Mandals amt. Året etter byttet faren plass med broren, Julies onkel Oluf Borch de Schouboe, og ble amtmann i Nedenes. Han fikk imidlertid tillatelse til å bli boende i Kristiansand, i stedet for å flytte til Arendal.[1]

Julies lillesøster, Olufa Frederikke de Schouboe, ble født i Kristiansand i 1815, og familien ble etter alt å dømme boende her fram til 1837, da faren deres var blitt statsråd. Mora til Julie og Olufa døde i Kristiansand i 1829.[2] Fra 1828, det siste snaue tiåret de bodde i byen, bodde familien i Kirkegata 6, en hjørnegård ved Dronningens gate.[3] Eiendommen var ganske stor, og omfattet både dagens Kirkegata 6 og dagens Dronningens gate 24A, B og C. På diagonalt motsatt hjørne av de to gatene bodde Julies onkel, som var gift med Julies tante på morssida, og dermed hadde Julie og Olufa seks kusiner og en fetter rett i nabolaget.

Senere liv i Frederiksberg

På et eller annet tidspunkt rundt midten av livet flyttet Julie de Schouboe og søstera hennes til Frederiksberg, en forstad til København. De reiste dermed på sett og vis tilbake til røttene sine – farfaren var født i København, og var kommet til Norge som embetsmann rundt 1770. Kontakten med kongens by har de antakelig holdt også før de flyttet, Den Norske Rigstidende opplyser den 1. juni 1850 at «Frøkenerne Julie og Oluffa Schouboe med Pigen Grethe» hadde reist til København to dager i forvegen med dampskipet «Nordcap».[4] Dette er imidlertid neppe tidspunktet de flyttet til Danmark.

Fra 1870 er det derimot enkelt å få greie på hvor Julie de Schouboe bodde. Fra 1870 til 1911 ble det tatt opp ikke mindre enn åtte folketellinger i Danmark, og alle disse viser at hun bodde i Lykkesholms Allé 8 i Frederiksberg. Sjøl om hun ikke var gift eller hadde barn, hadde hun nærmeste familie rundt seg: I de fire første tellingene, til og med 1890, bodde hun der sammen med søstera Oluffa, og fra 1885 bodde kusina Antoinette de Schouboe i parallellgata, Sankt Knuds Vej 8. Ellers varierer opplysningene litt fra telling til telling: Tellinga av 1906 forteller at hun flyttet fra Norge til Danmark i 1863, og tellinga av 1901 sier at hun tok fast bopel i Frederiksberg i 1868, samt at hun til da hadde bodd i Vesterbrogade 123 i København.

Sjøl om de bodde i Frederiksberg, ser søstrene Julie og Oluffa de Schouboe ut til å ha beholdt noen bånd tilbake til Norge, for i 1872 er de begge nevnt som aksjonærer i Christiania almindelige brandforsikringsselskab.[5] Den 21. mai 1892 døde Oluffa etter et kort sykeleie, 77 år gammel. Julie rykket inn en kortfattet dødsannonse i Berlingske Tidende over sin «elskede Søster» noen dager senere, og opplyste om at «Begravelsen foregaaer efter den Afdødes Ønske i Stilhed».[6] Sjøl levde Julie i nitten år til, og ble boende i Lykkesholms Allé 8. I 1906 bodde for øvrig det som ser ut til å være billedhoggeren Jens Lund (1873-1946) i samme bygården.[7]

Da kusina Antoinette de Schouboe døde i 1901, var Julie den siste av slekta som bodde i Frederiksberg. Helt alene på sine eldre dager kan hun likevel ikke ha vært, for da hun døde den 14. oktober 1911, var dødsannonsen i Nationaltidende undertegnet en etatsråd C. E. Brasen, som omtalte henne som «Min kære Tante».[8] Annonsen ble også gjengitt i noen norske aviser, blant annet Morgenbladet.[9] Begravelsen fant sted 19. oktober fra «Fasankirkegaardens Søndre Kapel», og «Fasankirkegaarden» var et folkelig navn på Frederiksbergs Sogns Assistens Kirkegaard, som i dag heter Solbjerg Parkkirkegård.

Statssekretær Schouboes Legat

Julie og Oluffa de Schouboe hadde ingen arvinger, og bestemte ved gjensidig testament å opprette Statssekretær Schouboes Legat av sin gjenværende formue. Målgruppa for legatet var ugifte og verdige trengende døtre av avdøde sivile embetsmenn. Embetsmennene måtte senest ha vært ansatt i Kristiania by, men det spilte ikke noen rolle om døtrene var bosatt i eller utenfor Norge. Ved skifte hadde legatet en formue av 92 393,- kroner, dette beløpet skulle være urørlig, mens rentene skulle deles ut i porsjoner på 400,- kroner.[10] Legatet var aktivt så sent som i januar 1983, da både Aftenposten og Arbeiderbladet averterte «noen porsjoner på ca. kr. 2000,-» til målgruppa.[11]

Adelskap

Julie Elise de Schouboe var den siste som hadde offentlig anerkjennelse som adelig i Norge. 1. august 1821, da de Schouboe var knapt åtte år gammel, hadde Stortinget vedtatt adelslova. Denne lova lot innehavere av adelige titler og privilegier beholde dem så lenge de levde, samt at de kunne videreføres til ektefødte arvinger som alt var født. De Schouboes far var blant de som beviste sitt adelskap foran Stortingets adelskomité tre år senere, og slik fikk hun sjøl beholde adelig status livet ut.

Da Julie de Schouboe forlot denne verden i 1911, markerte dette slutten på ei nitti år lang avvikling av adelskapet i Norge. Det ble en stillferdig avslutning: Ingen av dødsannonsene hun ble omtalt i gjorde noe poeng ut av dette, og hun ble ikke omtalt ellers i norske aviser. To danske aviser nevnte henne kort i desember samme år, i omtale av den nyeste utgaven av Danmarks Adels Aarbog, der de meddelte at slekta de Schouboe var utdødd med henne.[12] Disse avisene forteller derimot ikke hvilken betydning dødsfallet hennes hadde for norsk adelshistorie, sannsynligvis enten fordi de ikke var klar over det, eller fordi det ikke hadde så stor interesse for danske lesere.

Noter

  1. ↑ Schwach, side 181.
  2. ↑ Ottilie Christopherine Jacobine i Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1827-1841 fra Digitalarkivet
  3. ↑ Leewy, side 28.
  4. ↑ Den Norske Rigstidende, 1. juni 1850. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Gjerdrum, side 135.
  6. ↑ Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissements-Tidende, 23. mai 1892, side 5. Digital utgave hos Statsbiblioteket i Århus.
  7. ↑ «Jens Lund» i Den Store Danske.
  8. ↑ Nationaltidende, 18. oktober 1911, side 5. Digital utgave hos Statsbiblioteket i Århus.
  9. ↑ Morgenbladet, 18. oktober 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Bergens Aftenblad, 30. november 1912, side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket; Nordisk Tidende, 19. desember 1912, side 18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Aftenposten, 26. januar 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Nationaltidende, 20. desember 1911, side 2. Digital utgave hos Statsbiblioteket i Århus. Viborg Stifts Folkeblad, 21. desember 1911, side 1. Digital utgave hos Statsbiblioteket i Århus.

Litteratur

  • Gjerdrum, Jørgen: General-beretning om Christiania almindelige brandforsikringsselskabs virksomhed for aarene 1847-1871. Utg. Christiania. 1872. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Leewy, Karl, Marit Ljøstad Mørck (red.): Kirkegaten, Hvorledes Kristansand ble skilt fra Oddernes, Hvordan Kristiansand ble stiftstad, Mer om kirken og kirkelige forhold, Fra de gamle kirkebøker, bind 8 av Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. Utg. Christianssands sparebank, Historiefondet, 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Munthe, Hartvig: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid : et personalhistorisk og genealogisk Manuskript for Familiens Medlemmer. Utg. Christiania. 1883. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Munthe, Sverre: Familien Munthe i Norge. Utg. S. Munthe. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Schwach, Conrad Nicolai: Erindringer af mit Liv : et tidsbilde fra Norge 1790-1830. Utg. Kilden forlag. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julie_Elise_de_Schouboe&oldid=1626162»