Jørgen Erik Skeel (1737–1795)
Jørgen Erik Skeel (født 4. februar 1737 på Als, død 11. januar 1795 i København) var blant annet amtmann i Søndre Bergenhus amt og Akershus amt og stiftamtmann i Bergen stiftamt og Akershus stiftamt.
Han var sønn av amtmann i Nordborg og Ærø og senere stiftamtmann Holger Skeel (1699–1764) og Regitze Sophie Güldencrone (1706–1779). Broren Wilhelm Mathias Skeel (1746–1817) var amtmann i Stavanger amt.
Den 30. august 1765 ble han gift med Anna Dorothea Ahlefeldt (1743–1805), datter av oberst Henrik Ahlefeldt og Frederikke Marsilia Krag. Deres datter Henriette Frederikke Scheel ble gift med eidsvollsmannen Daniel Frederik Petersen.
Han ble auskultant ved Rentekammeret i 1755, og var kommittert der fra 1760. Fra 1766 til 1768 var han amtmann i Søndre Bergenhus (Hordaland) og stiftamtmann i Bergen. Han var så deputert for finansene fra 1768. 1768 til 1770 var han medlem av Overskattedireksjonen. Han ble avsatt i 1770, men gjeninnsatt i 1772. Da ble han også deputert til Finanskollegiet, og han var landdrost i Pinneberg fra 1772 til 1784.
Fra 1784 til 1788 var han amt- og stiftamtmann i Akershus, og fra 1785 til 1789 var han medlem av Generalinnkvarteringskommisjonen. I 1788 ble han medlem av Højesteret, og fra 1789 til 1795 var han statsminister i Danmark.
Skeel fikk rang av kammerjunker i 1758 og geheimeråd i9 1779. Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1769 og Elefantrider 1790.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 290.