Kalk og disk, (latincalix, ‘beger’, greskdiskos, ‘skive’), fast betegnelse på nattverdutstyr i kirken og ved sognebud (se dette), nemlig tallerken til å legge oblater (se dette) på og beger til å ha vinen i. I middelalderen var dette en viktig del av kirkenes rike utstyr; reglene sa at de skulle være av edelt metall, og gjerne var de kunstferdig utstyrt i sølv eller forgylling. Ofte kunne de være gaver fra framstående personer. Ifølge Christian 5. norske lov 1687 (2-21-14) skulle de medregnes i kirkeregnskapet som del av kirkens eiendom, dens inventarium. Kalk og disk var felles for alle nattverdgjester; særkalk ble først tillatt ved kongelig resolusjon 23/12 1914. A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
