Militære grader
Militære grader er grunnlaget for rangordninga av militært personell. De deles gjerne inn i tre hovedgrupper: Menige, befal/underoffiserer og offiserer. Skillet mellom de tre gruppene har endra seg noe gjennom tida, og det har vært en rekke grader som har blitt fjerna eller som har fått nye navn. De tre våpengrenene – Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret – har noe ulike gradsbetegnelser, men lik oppbygning i rangordninga.
Rangordninga av 2016
Spesialistbefal
Utdypende artikkel: Spesialistbefal
I dagens ordning, som ble innført fra 2016, deles de ni laveste gradene inn i tre undergrupper: Vernepliktige, grenaderer (hær og luft)/konstabler (sjø) og spesialistbefal. Tabellen viser de tolv gradene fra laveste til høyeste, med gradbetegnelse for de tre våpengrenene.
Offiserer
Offiserskorpset, bestående av personnel med krigsskoleutdannelse eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs, er delt inn i ti grader, delt inn i de tre gruppene offiserer, stabsoffiserer og generalitet/admiralitet.
| Nivå | Hæren | Luftforsvaret | Sjøforsvaret |
|---|---|---|---|
| Offiserer | Fenrik | Fenrik | Fenrik |
| Løytnant | Løytnant | Løytnant | |
| Kaptein/rittmester | Kaptein | Kapteinløytnant | |
| Stabsoffiserer | Major | Major | Orlogskaptein |
| Oberstløytnant | Oberstløytnant | Kommandørkaptein | |
| Oberst | Oberst | Kommandør | |
| Brigader | Brigader | Flaggkommandør | |
| Generalitet/admiralitet | Generalmajor | Generalmajor | Kontreadmiral |
| Generalløytnant | Generalløytnant | Viseadmiral | |
| General | General | Admiral |
Historisk rangordning i Hæren
Fra opprettelsen av Hæren og fram til slutten av 1800-tallet var rangordninga nokså stabil. Den hadde tre grader som lå over dagens høyeste grad. Med mindre variasjoner var ordninga som følger, fra laveste til høyeste rang:
| Nivå | Grad |
|---|---|
| Menige | Menig/Gemen Under- og overkonstabel (Artilleriet) |
| Underoffiserer | Korporal Bombarder (Artilleriet) |
| Sersjant Fyrverker (Artilleriet) | |
| Furér | |
| Kommandersersjant | |
| Fanejunker Stykkjunker (Artilleriet, tidvis også laveste offisersgrad) Standartjunker (Kavaleriet) | |
| Offiserer | Fenrik Kornett (Kavaleriet) Stykkjunker (Artilleriet, tidvis også høyeste underoffisersgrad) |
| Sekondløytnant | |
| Premierløytnant | |
| Kaptein Rittmester (Kavaleriet) Stykkhauptmann (Artilleriet) | |
| Major | |
| Oberstløytnant | |
| Oberst | |
| Generalmajor | |
| Generalløytnant | |
| General | |
| Feltmarskalkløytnant | |
| Feltmarskalk | |
| Generalfeltmarskalk |
I denne perioden kommer man jevnlig over personer som omtales som «karakterisert [grad]», eventuelt «[grad] (kar.)». Dette vil si at man har fått tildelt graden midlertidig, og ikke har verken den lønn eller myndighet som graden tilsier. Etter en tid kunne man enten få bekrefta den som virkelig grad, eller man kunne gå tilbake til tidligere grad. Karakteriserte grader ble ofte brukt i forbindelse med at man fikk en embetsstilling som tilsa en viss rang.
Tidligere grader fram til 1930
Det vil føre for langt av sted å sette opp fullstendige oversikter over tidligere rangordninger her. Vi skal i stedet nevne noen tidligere grader.
Hæren, Artilleriet og Kavaleriet
Noen av de gradene som har eksistert tidligere i Hæren samt i Artilleriet og Kavaleriet som i perioder har vært egne våpengrener, er:
- Furer, mellom kommandersersjant og sersjant fram til 1930.
- Kommandersersjant til 1930 en grad mellom fanejunker og furer. Innført på annet sted i rangordninga i 2016.
- Junkergradene var høyeste underoffisersgrader til 1930:
- Fanejunker (Hæren).
- Standartjunker (Kavaleriet).
- Stykkjunker (Artilleriet).
- Stabsfanejunker (Generalitetet).
- Sekondløytnant, i 1930 erstatta av fenrik.
- Premierløytnant, i 1930 erstatta av løytnant.
Sjøforsvaret
I Sjøforsvaret har det vært et stort antall spesialistgrader, hvorav noen er:
- Konstabel 3. klasse
- Konstabel 2. klasse
- Konstabel 1. klasse
- Underoffiser 5. grad
- Underoffiser 4. grad
- Underoffiser 3. grad
- Underoffiser 2. grad
- Overkanoner
- Høybåtsmann
- Musikunderoffiser av 2. grad
- Kompanisersjant
- Sanitetsunderoffiser av 2. grad
- Overfurer
- Overminør
- Overmaskinist
- Våpenhåndverker av 1. kl.
- Skipbygningshåndverker av 1. kl.
- Overfyrverker
- Overmekaniker
- Underoffiser 1. grad (ble løytnanter i 1916).
- Stabssersjant/Korpssersjant
- Artilleriassistent
- Mineassistent
- Takkelassistent
- Skipsbygningsassistent
- Sanitetsassistent
- Intendanturassistent
Grader mellom 1930 og 1977
Krigsskolen
- Kadettfenrik, grad gitt til elevene på Krigsskolen.
Hæren
- Menig i særklasse, gitt etter å ha fullført bransjeutdanning etter rekruttskolen.
- Oversersjant, nest høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
- Stabssersjant/artillerisersjant, høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteins grad.
Sjøforsvaret
- Menig i særklasse, gitt etter å ha fullført bransjeutdanning etter rekruttskolen.
- Kvartermester 1. klasse, tilsvarte Hærens oversersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
- Flaggkvartermester, tilsvarte Hærens stabssersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteinløytnants grad.
Luftforsvaret
- Vingsersjant, tilsvarte Hærens oversersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
- Stabssersjant, høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteins grad.
- Vingløytnant, oppretta 1962. Gitt til teknisk befal uten krigskole. Ingen tilsvarende grad i andre våpengrener. Avskaffa i 1972.
- Vingkaptein, oppretta 1962. Gitt til teknisk befal uten krigskole. Ingen tilsvarende grad i andre våpengrener. Avskaffa i 1972.