Militære grader

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Kapteinløytnant»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Militære grader er grunnlaget for rangordninga av militært personell. De deles gjerne inn i tre hovedgrupper: Menige, befal/underoffiserer og offiserer. Skillet mellom de tre gruppene har endra seg noe gjennom tida, og det har vært en rekke grader som har blitt fjerna eller som har fått nye navn. De tre våpengrenene – Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret – har noe ulike gradsbetegnelser, men lik oppbygning i rangordninga.

Rangordninga av 2016

Spesialistbefal

Utdypende artikkel: Spesialistbefal

I dagens ordning, som ble innført fra 2016, deles de ni laveste gradene inn i tre undergrupper: Vernepliktige, grenaderer (hær og luft)/konstabler (sjø) og spesialistbefal. Tabellen viser de tolv gradene fra laveste til høyeste, med gradbetegnelse for de tre våpengrenene.

Nivå Hæren Luftforsvaret Sjøforsvaret
Vernepliktige Menig Flysoldat Menig
Ledende menig Ledende flysoldat Ledende menig
Grenaderer/konstabler Visekorporal Visespesialist Visekonstabel
Visekorporal 1. klasse Spesialist Ledende visekonstabel
Korporal Ledende spesialist Konstabel
Korporal 1. klasse Seniorspesialist Ledende konstabel
Spesialistbefal Sersjant Sersjant Kvartermester
Sersjant 1. klasse Vingsersjant Senior kvartermester
Oversersjant Oversersjant Skvadronsmester
Stabssersjant Stabssersjant Flotiljemester
Kommandersersjant Kommandersersjant Orlogsmester
Sersjantmajor Sersjantmajor Flaggmester

Offiserer

Offiserskorpset, bestående av personnel med krigsskoleutdannelse eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs, er delt inn i ti grader, delt inn i de tre gruppene offiserer, stabsoffiserer og generalitet/admiralitet.

Nivå Hæren Luftforsvaret Sjøforsvaret
Offiserer Fenrik Fenrik Fenrik
Løytnant Løytnant Løytnant
Kaptein/rittmester Kaptein Kapteinløytnant
Stabsoffiserer Major Major Orlogskaptein
Oberstløytnant Oberstløytnant Kommandørkaptein
Oberst Oberst Kommandør
Brigader Brigader Flaggkommandør
Generalitet/admiralitet Generalmajor Generalmajor Kontreadmiral
Generalløytnant Generalløytnant Viseadmiral
General General Admiral

Historisk rangordning i Hæren

Fra opprettelsen av Hæren og fram til slutten av 1800-tallet var rangordninga nokså stabil. Den hadde tre grader som lå over dagens høyeste grad. Med mindre variasjoner var ordninga som følger, fra laveste til høyeste rang:

Nivå Grad
Menige Menig/Gemen
Under- og overkonstabel (Artilleriet)
Underoffiserer Korporal
Bombarder (Artilleriet)
Sersjant
Fyrverker (Artilleriet)
Furér
Kommandersersjant
Fanejunker
Stykkjunker (Artilleriet, tidvis også laveste offisersgrad)
Standartjunker (Kavaleriet)
Offiserer Fenrik
Kornett (Kavaleriet)
Stykkjunker (Artilleriet, tidvis også høyeste underoffisersgrad)
Sekondløytnant
Premierløytnant
Kaptein
Rittmester (Kavaleriet)
Stykkhauptmann (Artilleriet)
Major
Oberstløytnant
Oberst
Generalmajor
Generalløytnant
General
Feltmarskalkløytnant
Feltmarskalk
Generalfeltmarskalk

I denne perioden kommer man jevnlig over personer som omtales som «karakterisert [grad]», eventuelt «[grad] (kar.)». Dette vil si at man har fått tildelt graden midlertidig, og ikke har verken den lønn eller myndighet som graden tilsier. Etter en tid kunne man enten få bekrefta den som virkelig grad, eller man kunne gå tilbake til tidligere grad. Karakteriserte grader ble ofte brukt i forbindelse med at man fikk en embetsstilling som tilsa en viss rang.

Tidligere grader fram til 1930

Det vil føre for langt av sted å sette opp fullstendige oversikter over tidligere rangordninger her. Vi skal i stedet nevne noen tidligere grader.

Hæren, Artilleriet og Kavaleriet

Noen av de gradene som har eksistert tidligere i Hæren samt i Artilleriet og Kavaleriet som i perioder har vært egne våpengrener, er:

Sjøforsvaret

I Sjøforsvaret har det vært et stort antall spesialistgrader, hvorav noen er:

  • Konstabel 3. klasse
  • Konstabel 2. klasse
  • Konstabel 1. klasse
  • Underoffiser 5. grad
  • Underoffiser 4. grad
  • Underoffiser 3. grad
  • Underoffiser 2. grad
    • Overkanoner
    • Høybåtsmann
    • Musikunderoffiser av 2. grad
    • Kompanisersjant
    • Sanitetsunderoffiser av 2. grad
    • Overfurer
    • Overminør
    • Overmaskinist
    • Våpenhåndverker av 1. kl.
    • Skipbygningshåndverker av 1. kl.
    • Overfyrverker
    • Overmekaniker
  • Underoffiser 1. grad (ble løytnanter i 1916).
    • Stabssersjant/Korpssersjant
    • Artilleriassistent
    • Mineassistent
    • Takkelassistent
    • Skipsbygningsassistent
    • Sanitetsassistent
    • Intendanturassistent

Grader mellom 1930 og 1977

Krigsskolen

Hæren

  • Menig i særklasse, gitt etter å ha fullført bransjeutdanning etter rekruttskolen.
  • Oversersjant, nest høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
  • Stabssersjant/artillerisersjant, høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteins grad.

Sjøforsvaret

  • Menig i særklasse, gitt etter å ha fullført bransjeutdanning etter rekruttskolen.
  • Kvartermester 1. klasse, tilsvarte Hærens oversersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
  • Flaggkvartermester, tilsvarte Hærens stabssersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteinløytnants grad.

Luftforsvaret

  • Vingsersjant, tilsvarte Hærens oversersjant. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt fenriks grad.
  • Stabssersjant, høyeste sersjantgrad. Gitt til teknisk befal uten krigskole. De som hadde graden i 1977 ble gitt løytnants grad, mens noen med svært lang ansiennitet fikk kapteins grad.
  • Vingløytnant, oppretta 1962. Gitt til teknisk befal uten krigskole. Ingen tilsvarende grad i andre våpengrener. Avskaffa i 1972.
  • Vingkaptein, oppretta 1962. Gitt til teknisk befal uten krigskole. Ingen tilsvarende grad i andre våpengrener. Avskaffa i 1972.

Litteratur og kilder