Kari-Sofie Jenssen

Kari-Sofie Jenssen (født 1957) ble i 1977 landets første kvinnelige lokførerelev, og i 1982 første kvinnelige lokfører. Hun engasjerte seg også i både fagforeningsarbeid og politikk.

I 1975 begynte hun som ufaglært industriarbeider på Fjeldhammer Brug. Det var en god del kvinnelige ansatte der, flere enn man normalt kunne forvente i en slik bedrift, ettersom mange hadde kommet over fra den nedlagte fyrstikkfabrikken på stedet. Jenssen har i intervjuer fortalt at hun lærte mye om samhold og om å stå på for godt arbeidsvilkår av sine kolleger. Etter hvert begynte også hennes mannlige kolleger å se at hun hadde anlegg for arbeidet, og oppmuntra henne til å ta yrkesutdanning. Dermed begynte hun på maskin- og mekanikerlinja på yrkesskolen, og fullførte den på bare ett år. Da hun var ferdig opplevde hun at alle de andre i klassen fikk jobb med en gang, mens hun ikke fikk noen tilbud. Hun gikk tilbake til Fjeldhammer Brug, der hun dels tok opp igjen tidligere arbeidsoppgaver, men også ble plassert på verkstedet sammen med de andre faglærte arbeiderne.

Det var en tilfeldighet som førte henne til NSB. Hun så en annonse der jernbanen søkte etter aspiranter, og bestemte seg for å søke. Hun kom inn - sammen med 39 menn. Jenssen har fortalt at mange av de eldre jernbanefolka hun var ute i praksis med ikke hadde noen tro på henne, og at de ikke la skjul på det. Hun opplevde at mennene fikk hjelp av veilederne, mens hun selv måtte klare seg på egen hånd for å bevise at hun hadde det som skulle til. Da hun etter fem års utdanning ble lokfører fikk hun mye oppmerksomhet, både innad i NSB og fra pressen. Hun ble også et forbilde for andre kvinner som søkte seg til NSB, og mange av dem kom til henne for å få støtte. Som lokfører hadde hun en viss autoritet og status, og var i stand til å sette mannlige kolleger på plass om de ikke oppførte seg skikkelig. Som tillitsvalgt tok hun tidlig opp problemet med seksuell trakassering. Den første utfordringa var at de ikke engang visste hva de skulle kalle dette; det var svært liten oppmerksomhet omkring trakassering tidlig i 1980-åra. Da de endelig fant noe skriftlig informasjon og begynte å ta affære, reagerte NSB med å innkalle Jenssen og hennes støttespillere og gi dem anmerkning i personalmappa for ukollegial oppførsel. Mennene som var anklaga for seksuelle trakassering fikk ingen reaksjon.

Etter en lang og slitsom kamp var Jenssen sentral i å få på plass en kontaktperson for kvinner i NSB. Men hun måtte fortsatt kjempe i mange år mot fordommer og mot uakseptabel oppførsel fra mannlige kolleger. Jenssens overlevelsesstrategi var å minne seg selv på at det ikke var henne personlig dette gjaldt, det var det at kvinner fikk innpass som ble angrepet. Hun gikk også inn i organisasjonen Kvinner i mannsyrker, der hun fikk god støtte. For en del kvinnelige kolleger ble strategien å senke hodet og akseptere det uakseptable. Fagforeningene var også trege med å komme på banen, med unntak av noen av de mer radikale grupperingene.

I 2015 fikk ei restaurantvogn på Norsk Jernbanemuseum på Hamar navnet Kari Sofie, som en hyllest til Kari-Sofie Jenssen. På det tidspunktet var omkring 100 av 1400 lokførere i Norge kvinner - men terskelen for å ta tak i uakseptabel oppførsel har blitt veldig mye lavere.

Litteratur og kilder

• Elsker tog og ble lokfører, Kvinnehistorie.no.
• Kari-Sofie var Norges første kvinnelige lokfører: – Jeg var 20 år og gråt omtrent annenhver dag de første årene, FriFagbevegelse.no.
• «Romeriksjente første kvinnelige lokfører i Norge» i Akershus Arbeiderblad 1977-11-25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Klar til avgang for NSBs første jente-lokfører» i Akershus Arbeiderblad 1982-08-19. Digital versjon på Nettbiblioteket.