Kausvol (Stange gnr. 60/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kausvol
Kausvoll i Sbb.JPG
Kausvol i Stange. Fra Stange bygdebok b.1 (1951)
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 60
Bnr: 1
Type: Gård

Kausvol er en gård i Stange i Innlandet. Den grenser blant annet til Skjerden og Vevlingstad.

Navnet

Navnet er sammensatt av "kausi" (katt), brukt som mannsnavn, og vold. Gården var halvgård. Ifølge den "Røde bok" o. 1400 eier Nonnesæter kloster i Oslo 1 markabol i Kausawoll. Ifølge jordebok over Hammer Communes gods 1540 eier det i Kausvoll 2 spann smør.

Arkeologiske funn

Jordfunn på Kausvoll: Økseblad av jern, knivblad - fra yngre jernalder.

Eiere og brukere

I 1528 heter oppsitteren Oluf Koxwoll. 1612-29 er Oluf oppsitter, 1628 Peder og Oluf. Ifølge odelsjordbok 1615 eier Oluf ½ hud odel i Kausvoll. 1624 eier Peder 3 lispd. pantegods i Kausvoll og Narve Kausvoll 6 skinn odel i lille Vie og 3 skinn odel i Houg i Elverum.

1629-64 er Peder Svendsen oppsitter, han eier i Kausvoll 3 fjerd. tg. Gulbrand Halvorsen Dobloug ø., eier 1612-15 1½ lispd. i Kausvoll.

Ved folketellingen 1664 er Laurits Pedersen (f. o. 1610) oppsitter. Ved skiftet etter Peder Svendsen 17/3 1666 hørte til boet ½ hud i lille Vie. Ved tinget 19/4 1666 framla eieren et brev av 1538 om 1 hudelag bondegods i gården, forhøyet til 3 fjerd. tg. 16/10 1667 ble tinglest et skjøte, hvor Laurits Pedersen Kausvoll selger 3 skinn i mellem Vie (egen odel) og 2 skinn overdradd av hans svoger Engebret Eriksen Berg - til Envold Skaktavl.

Ved matrikuleringen 1669 er Laurits oppsitter - skylden 1½ skpd. tg. Nonneklostret eier 3 fjerd. med bygsel over 3 fjerd., bondens. Det heter da: "Engen god, en liden hage av ingen tjenlighed, ellers ingen udmark eller udveie til gården. Sommerbed udi Nøsle sæter. En hommelhage. "

Ved tinget 19/12 1672 ble kunngjort gavebrev fra Laurits Koxvold og kone. 1679 eier Anne Pedersdtr. 3½ lispd. tg. og Nonnenklostret 3 fjerd. tg. I jordebok av 1688 er Lars (Laurits) fremdeles oppsitter - skylden er 1½

skpd. tg. Kongen eier 3 fjerd. (før Nonneklostrets), Anne Pedersdtr. (Elton) 7½ lispd. og oppsitteren 7½ lispd.

1688 eier og bruker Peder Næsten Koxvold engeslett, 2 pd. smør. 1695 betaler Ole (Mortensen) odelskatt av 15 lispd. tg. og er fritatt for odelskatt av 3 fjerd. tg. (Kongens). I 1718 betaler Ole Mortensen Kausvoll i krigsstyr 4 rdr. 3 mk. og ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Ole Mortensen eier av gården Ole Mortensen ble begravet 16/1 1742, skifte 6/3 1742, brt. 541 rdr., netto 247 rdr., her tatt med 1½ skpd. tg. i Kausvold, takst 300 rdr. Hans sønn Morten Olsen (f. 1713) overtar. Han døde 1753, begr. 13/5 1753. Ved skifte etter Morten 19/9 1753, tgl. 4/4 1754 ble gården (1½ skpd. tg.) taksert for 600 rdr. og hans mor Berte Olsdtr. får 233 rdr., Ole Uthus 66 rdr., Oliv Pedersdtr. Skjerden 66 rdr. og Mogens lille Hverven 133 rdr. Den 24/11 1750 innfrir Morten Olsen en del fra sin søsters mann, Lars lil. Hverven.

Ved skjøte 21/7 1752 selger Berte Olsdtr. og Morten Olsen til Ole Kristofersen (Næsten), for 300 rdr., og ved skjøte 15/11 1752 selger Ole Kristofersen igjen til Morten Olsen. Ved tinget 15/11 1753 forlanger Ole Nilsen Uthus tingsvidner om hvor det er blitt av 30 rdr. som Morten Olsen Koxvold etterlot ved sin død.

Ole Nilsen Uthus (g. m. Mortens søsterdatter, Kari Pedersdtr. Skjerden), er blitt eier og 17/7 1754 får han avkallskjøte fra Mogens lil. Hverven m. fl. og 20/7 1754 selger han til Jens Dyresen (1724-8/7 1800), g. m. Mortens søsterdatter Oliv Pedersdtr. mel. Skjerden.

2/4 1796 selger Jens Dyresen til eldste sønn Dyre Jensen for 1100 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene, og 9/4 1833 selger Dyre til svigersønn Even Evensen Stor Skjelve (1803-7/6 1880) for 400 spd., og føderåd til foreldrene. Hans sønn, Even Evensen, hadde gården i noen år og solgte den i 1887 til Johan Olsen Mælum (1843-1923), som i 1912 solgte til sønn Olaf Mælum, som i 1916 solgte igjen til den nåværende eier Knut Strammerud fra Furnes.

Johan Mæhlum fraskilte Mælum (skyld mk. 1,48), som han bygde opp og hvor han døde i 1923. Mælum er senere overtatt av hans yngre sønn Ottar Mælum.

Skylden i 1886 var mk. 13,48. Foruten Mælum er fraskilt Solheim (mk. 0,08). Det er av Skjelve tilkjøpt Skjelvenær (gnr. 58-3) med skyld mk. 2,32, så gårdens skyld nå er mk. 14,24.

I 1645 hadde Peder 3 kvinner til hjelp.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875

Korn sådd 9 8 1/8 15 ½ 15

Korn avlet 40 39 115

I 1723 ble dessuten avlet 31 lass høy og endel lin, i 1866 160 skpd. høy og 84 t. poteter (satt 18). I 1723 kalles beliggenhet og jord god, i 1866 ble det trukket 49 spd. for frost.

I 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 4 t. bygg, 3 t. havre, 6 skjepper erter. I 1875 1,4 t. rug, 3,2 bygg, 5 blandkorn, 3 havre, 2,3 erter, 12 t. poteter og 60 skålpd. gressfrø.

Areal i 1866: 111 mål aker, 82 mål nat. eng og 33 mål havn og skog. Takst 2869 spd. - Areal i 1939: 200 dek. dyrket, 50 dek. havn og skog. Det er dyrket 0.50 mål i de siste 50 år. I 1875 var det inderstplassene Grindbakken og Skredderstuen med utsæd 0,6 t. korn og 3,4 t. poteter og husmannsplassen Koxvoldstuen med 1 ku og 2 sauer og med utsæd 2 t. korn og 1 t. poteter. - Til forskjellige tider hadde den disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939

Hester 3 2 3 5 3+5 u. 4

Kuer 14 12 13 11 6+3 u. 20+6 u.

Svin 5 - - - 1 5

Sauer 5 - 9 9

Johan Mælum har bygd låven og bryggerhus o. 1895. K. Strammerud fjøset. Den ene hovedbygning (den sist bygde som nå er drengestue) er bygd av Even Kausvoll. Hovedbygningen er ca. 200 år gammel. Koxvoll engeslett har tilhørt Kristiania hospitals commune, 3/10 1649, tgl. 29/6 1653 overlates Torger Halvorsen Væstad denne gård mot vederlag i Torgers gård nedre Krogsti i Løten. Ved matrikuleringen 1669 brukes engeslettet av Væstads besittere. Den 8/3 1678 pantsetter Torger Væstad Koxvoll engeslett til Peder Simensen Næsten for 247 rdr. og i 1723 brukes den under Næsten.

1/10 1802 er Dyre Jensen eier av Kausvoll. Skyld 1½ skpd. Takst 1800 rdr. 1816 er gårdens takst 1800 spd. og Dyre betaler i sølvskatt 35 spd. 12 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 18. 1838 er Even Evensen eier, ny skyld 7 dlr. 14 skill. 1886 er Even Evensen d. y. eier, ny skyld mk. 13,48. Skyld i 1939 mk. 14,24.

Kort slektstavle

Oluf oppsitter 1612-29. 1622/23 ble Oluf ilagt en bot av 2 dlr. for ikke å ha skysset. Hans svigersønn er antagelig neste oppsitter, Peder Svendsen (skifte 17/3 1666) med barn:

  1. Laurits, f. o. 1610 (se Berg vestre),
  2. Anne, g. m. Simen Pedersen, ø. Elton, f. o. 1612.
  3. Kari (død før 1666), g. m. Engebret Eriksen Berg. Barn: a) Erik, b) Narve, c) Ragnhild, d) Marte.

Laurits Pedersen var oppsitter 1664-72. Han var gift men antagelig barnløs. Om Peder Svendsen og Laurits Pedersen se forøvrig Berg v. Ole Mortensen Frang, f. o. 1664, begr. 16/1 1742 (skifte 6/3 1742), g. m. Berte Olsdtr. Barn:

  1. Morten, f. o. 1713, begr. 13/5 1753, ug., eier fra 1742.
  2. Lars (1699-1732),
  3. Eli (1702-32),
  4. Kari, f. o. 1696, begr. 25/5 1732, 16/7 1724 g. m. Peder Gundersen, mel. Skjerden.
  5. Inger Olsdtr., 17/3 1734 g. m. 1) Lars Pedersen, lil. Hverven, 1752 g. m. 2. Mogens Mikkelsen Todderud.

Ved skifte 1742 etter Ole møter for barna: Amund Olsen Stor Skjelve.

Peder og Kari hadde barna:

  1. Kari, dp. 6/3 1726, g. m. Ole Nilsen Uthus,
  2. Oliv, f. 1728, d. 31/1 1811, g. m. Jens Dyresen, f. 1724, begr. 8/7 1800.

Jens Dyresen og Oliv hadde barna:

  1. Dyre, dp. 9/2 1755, neste eier.
  2. Kari, dp. 1/1 1758,
  3. Mari, dp. 5/3 1760, ug. i 1801.
  4. Eli, dp. 28/2 1762, d. 15/11 1819, 13/6 1799 g. m. Gunder Gundersen Ryen, f. 1763.
  5. Peder, dp. 6/1 1764, ug. i 1801.
  6. Oliv, dp. 26/2 1769, begr. 3/4 1794.

Dyre Jensen[1], dp. 9/2 1755, d. 18/5 1835, 29/10 1810 g. m. Marte Olsdtr. Musstuen, (ø. Skjerden) (1787-31/5 1859). Barn

  1. Oliv (1812-14),
  2. Oliv, f. 30/3 1815, g. m. neste eier.

Even Evensen Stor Skjelve, dp. 24/7 1803, d. 7/6 1880, 26/3 1833 g. m. Oliv Dyresdtr. Kausvoll, f. 30/3 1815, d. 3/7 1883. Barn:

  1. Even, f. 9/6 1834, d. ung.
  2. Marte, f. 29/8 1836, g. m. 1864, Bernt Nyborg, Drammen, gbr. vestre Lilleberg, Romedal.
  3. Dyre, f. 3/4 1839, d. 3/1 1841.
  4. Anne, f. 9/5 1841, 3/4 1867 g. m. Nils Johansen Sætersengen, Romedal, f. 1834.
  5. Even, f. 8/9 1843, i 1883 gårdsbestyrer Hitterdal prestegård.
  6. Dortea, f. 15/4 1846.
  7. Mikkel, f. 1848, i 1883 i Drammen.
  8. Johan, f. 1851, garversvenn, 1883 i Minnesota, utvandret i 1881. 24/5 1881 g. m. Matea Engebretsdtr., f. 1856 i Ringebu.
  9. Eli, f. 1854.

Ole Kristofersen ble 22/3 1743 g. m. Guri Pedersdtr. og hadde barna:

  1. Kristofer, dp. 29/9 1743, g. m. Kari Jensdtr. Barn: a) Ole, dp. 26/8 1781, b) Peder, dp. 28/9 1783. 2) Ole, dp. 13/6 1745, 3) Lars, dp. 22/9 1748.

Johan Olsen Mælum, f. 13/5 1843, d. 20/7 1923 (sønn av Ole Olsen Mælumsrydningen (1807-91) og Mari Jonsdtr. Tronsrud). 1873 g. m. 1. Ottine Pedersdtr. Foss, d. 1874. Barn:

  1. Rikard, f. 1874, 1902 g. m. Anna Kristiansdtr. Bjørnstad,
  2. Ottine, f. 1874, 1901 g. m. Even Andersen Bakstad, Romedal.

Johan Mælum ble 1886 g. m. 2. Eline Jonsdtr. Jønsrud, f. 13/5 1862, d. 23/9 1924. Barn:

  1. Olaf, f. 26/10 1887, eier 1913-16, disponent, 1918 g. m. Dagny Andreasdtr. Grindal, f. 1899.
  2. Marie, f. 1890, 1913 g. m. kjøpmann Anton Johansen Berg, Hamar, f. 1880. 3) Ottar, f. 1897, fenrik, kjøpmann, 1926 g. m. Alis Olsdtr. Østerhagen, f. 1904.

Knut Strammerud, f. 1/9 1884 (sønn av Lars Jensen Kåtorp s. og Marte Knudsdtr. Gålås store), 1916 g. m. Gønner Berntsdtr. Vold, f. 30/1 1881 (datter av Bernt A. Vold og Berte Johannesdtr. Lund s., Furnes). Barn:

  1. Borghild, f. 1918.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Tekst

Husmannsplasser og utskilte bruk

Tekst

Kilder


Alm oestre stange.jpg Kausvol (Stange gnr. 60/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder