Kjeld Quist Christensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjeld Quist Christensen.
Foto: Studentene fra 1935 (1960)

Kjeld Quist Christensen (født 24. juni 1917 i Aker, død 1983 i Argentina) var turner, lege og NS-mann.

Familie

Han var sønn av overlege Einar Axel Christensen (1878–1943) og lærerinne Agnes Quist Hansen (1883–1974). I 1943 ble Kjeld gift med Aud Noreger, datter av Sophus Noreger og søster av Bjørn Noreger. Disse tre i Clausen-familien hadde tatt det nasjonalistiske etternavnet Noreger og ble til dels framstående NS-medlemmer, i motsetning til flere andre i familien. Kjeld og Aud fikk to barn; det eldste ble født i 1944 og døde i 1974, før de fikk en sønn i 1962. Broren Per var med i Hirden og Grensepolitiet til han ble skutt i 1942.

Turner

Etter eksamen artium ved Frogner skole i 1935 påbegynte Kjeld Quist Christensen legeutdannelse. Han var en aktiv turner, som ble norgesmester for junior i 1938. Klubben hans var Oslo Turnforening. Quist Christensen ble funnet verdig til en plass på det norske seniorlandslaget, og i desember var det landskamp på hjemmebane mot Finland. Han plasserte seg så bra som nummer 3 i sprang over lav hest, og ble totalt nummer 10 av 13. Alle de finske turnerne slo beste norske. «Den psykiske påkjenning—et resultat av publikums jubel og våknende mindreverdighetskomplekser—ødela fullstendig våre gutters nerver», het det. Til junior å være var Quist Christensens prestasjon formodentlig grei.

En ting som han droppet å nevne i verket Studentene fra 1935 da det ble utgitt i 1960, var at han også ble norgesmester i turn på Lillehammer i 1942. Quist Christensen vant klart med 145 poeng foran klubbkameraten Arnfinn Johannessen på 132.9 poeng, og kunne motta «plaketten under endeløs jubel fra tilskuerne». Dette var selvsagt et NS-arrangement.

Lege

Quist Christensen fullførte cand.med.-graden først etter krigen, men var i 1944–45 ansatt for kortere tid ved Oslo legevakt, Sandefjord sykehus og Berg interneringsleir. Han var også lege i frontkjempertjeneste og studerte med stipend i Leipzig, og ble dekorert med Krigsfortjenstkorste med sverd («Kriegsverdienstkreuz mit Schwerter») i 1942.

Etter krigen emigrerte han til Argentina i 1947 og tjenestegjorde på sykehus i Salta. Han sa seg foreløpig ferdig i 1950, returnerte til Oslo og fikk endelig cand.med.-graden fra universitetet i 1951. Han dro da tilbake til Salta og jobbet der, blant annet som bedriftslege for det statlige oljeselskapet YPF og på ulike klinikker. I 1957 tok han doktorgrad i Tucumán, og ble året etter overlege for traumatologi og akuttmedisin, fra 1970 leder for medisinsk og kirurgisk avdeling på akuttmottaket til poliklinikken i Salta.

Han pensjonerte seg i 1978 og døde i 1983, fortsatt i Argentina.

Kilder og litteratur

  • «Begge turnmesterskaper gikk til Oslo», Aftenposten 28. mai 1938 s. 8
  • «Finland vant som ventet landskampen», Aftenposten 5. desember 1938 s. 11
  • «Kjell Quist-Christensen ble NM i turn», Dagbladet 7. desember 1942 s. 5
  • Studentene fra 1935 (1960), s. 61
  • Kjartan Fløgstad, Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika. Oslo: Universitetsforlaget, 1999, s. 245-246
  • Norges leger (1996), bind 1, s. 571. Digital versjonNettbiblioteket