Kjeldearkiv:Ekteparet Cappelens ombygging av Fossesholm i Øvre Eiker rundt 1763

Ekteparet Cappelen gjorde omkring 1763 store endringer på Fossesholm i Øvre Eiker. De hadde satt i gang et gedigent byggeprogram, slik at gården skulle se ut som en gammel, adelig herregård. Gamle hus ble revet og gjenoppbygd eller ombygd. Bygningene skulle se moderne ut og by på all moderne bekvemmelighet.

Sannheten var at gården alt et halvt hundreår før hadde mistet sin tidligere skattefrihet som adelsgods, og mange hadde i løpet av 1700-tallet eid en liten part av godset. Nå var alt samlet på ny, og dette skulle vises frem. Noe dramatisk økonomisk problem var det i seg selv ikke at godset hadde mistet skattefriheten; de årlige skattene utgjorde ikke noe stort beløp. Den viktigste fordelen besto fortsatt; gården slapp å betale tiende for sagbrukets enorme årlige fastsatte kvantum sagskurd. Man slapp den tids ”merverdiavgift”. Men her handlet det om prestisje og rang. Da skjøtene på gården lå trygt forvart i skatollet, da innløp det til regjeringskontoret i København søknad fra Cappelens om få tilbake skattefrihet og adelskap. Jørgen von Cappelen hadde alt skaffet seg rangstittel som justisråd, og hadde dermed rett til å eie privilegert gods, men det hadde nå smakt godt med et ekte adelskap. I ettertid vet vi at dette, etter gjentatte søknader, aldri gikk igjennom, men nå, i det optimistiske året 1763 regnet man med at dette nok skulle ordnes når bebyggelsen var gjenreist.

På de malte tapetene i storstuen på Fossesholm herregård kan vi midt på veggen se gårdens nye eier, Jørgen von Cappelen, til hest under en stor triumfbue. Ved siden av ham sitter en liten pyntet, korpulent dame sideveis i damesal på en liten hest. På triumfbuen står årstallet 1763. Det var året Cappelen ønsket skulle bli stående til alle tider til minne om øyeblikket da han selv og hustruen Magdalena Darjes kunne overta Fossesholm og gjenreise gårdens stolte forhistorie som adelig herregård.

Andre av tapetene viser det lykkelige livet på landet, blant gressende får, hyrder og hyrdinner med gjeterstav. En scene viser gårdens stolthet, det store sagbruket i Vestfossen. Med en formue bygget opp i en lukrativ posisjon som privilegert kjøpmann i Kongsberg, som såkalt ”leverandør”, kunne Cappelen nå trekke inn årene og ta fatt på en ny tilværelse som rik godseier på landet.

Til alle tider har det å eie land vært ettertraktet for de med tykk lommebok og ambisjoner; helst skulle man ha eid land i mange generasjoner bakover. Nå kunne ekteparet reise gjennom sine eiendommer og overalt møte folk som tok av seg lua og hilste. Mange husmannsplasser og små bruk mellom Vestfossen og Eikern og langs Eikernvannets bredder hørte til Fossesholm, og med disse små brukene hørte skog som forsynte sagbrukene med tømmer som ga liv til det lille samfunnet i Vestfossen.

Kilde

• Artikkel hentet fra det nedlagte nettstedet historieboka, skrevet av Einar Sørensen.