Kjeldearkiv:Glimt fra Strømmen ved begynnelsen av 1900 (Skedsmo)

Glimt fra Strømmen ved begynnelsen av 1900.
Kjeldeinformasjon
Navn:	Sigurd Solum
Sted:	Strømmen
Tidsrom:	Begynnelsen av 1900
Nedtegnet:	1976
Beskrivelse:	Strømmen i begynnelsen av 1900-tallet.
Viktig:	Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

Vi har besøkt Sigurd Solum som er oppvokst på Strømmen. Han bodde i Skolegata, midt mellom Ekra og Petersborg, men på andre sida av veien. Småbruket Ekra står ennå, men vi regner med at mye er forandret, og vi spør først hvordan vegene så ut i Solums barndom.

- Det var i grunnen bare Gamle Strømsvei som ble holdt skikkelig i stand, svarer han. Der ble det lagt på kult av en veivokter, men de andre veiene ble det ikke gjort noe med. De ble bare kjørt til uten at de tok bort leire og matjord. Om vinteren snødde de igjen, og så fort det ble hardt nok, kjørte de med hest og slede oppå snøen. Men det var verst om våren, for det tok lang tid for veiene ble tørre igjen. Folk måtte beregne god tid til toget, og ofte måtte de gå lange omveier.

- Men ungene trivdes vel i søla?

- Det skal jeg si deg, ler Solum, det var ikke vi som led på grunn av de dårlige veiene! Vi lagde store demninger om våren. På den tida var det skikkelige vintrer med masse snø, og den forsvant i løpet av fjorten dager i april, så da ble det reine flommen. Jeg husker forresten en jul det ikke var snø. Det var i 1924. Da var jeg heldigvis voksen, for det ble ikke mye av julestemning det året.

- Men tilbake til Gamle Strømsvei, fortsetter Solum, det var ikke mye til vei det heller. Den ble tråkket ned langs midten av hestene. Mange ganger når jeg gikk hjem fra Lørenskog sammen med foreldrene mine, forsøkte jeg å gå i blinde, og det gikk fint an å følge fordypningen midt i veien med øynene lukket.

- De første veiene var altså stier som ble tråkket til og utvidet etter hvert. Kan du huske noen av disse gamle stiene?

Solum ber meg vente litt, og så kommer han tilbake med et stort kart som han har tegnet over gamle Strømmen. Han beklager at målestokken ikke er riktig, men intervjueren er mer opptatt av at alle husene er tegnet inn etter hukommelsen, slik det så ut rundt 1910.

Ved Ekra har han tegnet inn to gangveier, en over Nyjordet, som det forresten alltid har hett der, og en over Nordlijordet mot Strømsalléen. Den første munnet ut i Gamle Strømsvei omtrent der hvor Stalsberg skole ligger i dag, og ble mest brukt av folk som skulle til "Trevar'n". Den andre gikk fra Ekra og over til Kastellet som ligger akkurat i svingen ved Gamle Strømsvei. Den ble brukt av folk som skulle til Lillestrøm, og de fortsatte videre ned Kastelldalen eller Strømsalléen. Denne gangveien ble kalt for "Randa", og på begge sider av den vokste det lauvtrær, så den så kanskje ut som ei rand over Nordlijordet.

- Vi har hørt at dere lagde demninger om våren, men hva lekte dere med ellers?

- Om vinteren gikk vi på ski og skøyter, og det var jo nesten umulig å komme fram på noen annen måte. Vi kunne gå på skøyter til skolen, for det var bare holka langs veiene. Når mildværet kom, kunne vi ake på skaren, og vi suste nedover Nordlijordet på kjelkene våre. Det var nok av tumleplass på Strømmen i gamle dager!

- Hva gjorde dere om sommeren?

- Vi badet og fisket i Nitelva. Vi holdt gjerne til på Stranda ved Jenseberget, og jeg husker godt de tunge godstogene fra Lillestrøm som sleit seg oppover stigningen mot Sagdalen. De små lokomotivene spydde damp og trakk i vei, men halvveis i bakken måtte de stanse, og så tutet de i fløyta for å tilkalle hjelp. Snart etter kom det et hjelpelokomotiv fra Lillestrøm som dyttet bak, og vognene sneik seg opp til slutt.

- Men for å vende tilbake til de voksnes verden. Når fikk dere elektrisk lys på Strømmen?

- Det fikk vi i 1912, svarer Solum uten betenkningstid, for det er faktisk enkelte som husker årstall, og han er en av dem! Det var stasjonsmester Smith, som bodde i stasjonsmesterboligen ved Strømmen stasjon, som hadde alt utstyret. Dit måtte vi gå hvis vi trengte ledninger eller pærer. De hadde ikke slikt i butikkene.

- Når fikk dere innlagt vann?

- De fleste brukene hadde brønner, og på Ekra husker jeg at de hadde innlagt vann i fjøset, men ikke i våningshuset. Det var nok viktigere å sørge for kuene! Men i 1908 ble det gravd en vannledning fra Åmodtdammen og ned til Strømmen. Den ble gravd for hånd, og de fulgte sikkert bekken ned til Sandbekken. Men det var allikevel et godt stykke igjen! En sommer det var riktig tørt, det var nok i 1910, bestemte vannverket som var privat, at det skulle graves ei grøft fra Blåtjern og over til Åmodtdannen. Strømlingene tok det som en tur en lørdag ettermiddag, og det var ikke vanskelig å få med folk på dugnad den gangen. Den grøfta tror jeg er der den dag i dag, men den ble kanskje utbredt siden. - Hvordan så husene ut på den tida?

- Tidlig i Strømmens historie ble det opprettet en boligbank hvor folk kunne låne ca. 5000 kroner til eget hus. Det var nok til å komme under tak, og det var mange arbeidere fra verkstedet og trevaren som benyttet seg av dette. Jeg tror at dette har betydd mye for stedets utvikling, for folk fikk noe å stelle med. Tomta var gjerne på ett eller to mål. Folk dyrket poteter og grønnsaker. Mange hadde gris og høner, og vi plukket bær og kvist i skogen. På småbrukene dyrket de korn, og noen steder hadde de kuer også, så jorda ble godt utnyttet. Jeg kunne våkne om morgenen og høre slåmaskinen som gikk ute på Nordlijordet. Det var mange jorder på Strømmen den gangen, og terrenget kom mye tydeligere fram. Jeg husker at jeg sto på Stalsberghagen og så ned på Sagdalen skole. Det er ganske stor høydeforskjell der, men det ser vi ikke så godt på grunn av all bebyggelsen. Vi hører knapt bråket i friminuttene der oppe nå, tenker jeg.

- Hvordan var levestandarden i din barndom?

Solum tenker seg litt om for han svarer, og intervjueren forsøker å forestille seg den gamle bebyggelsen på Strømmen. Små hus spredd utover jordene, uten veier med gatelys. På mørke vinterkvelder var det bare lyset fra vinduene som lyste opp. Stua ble ikke fyrt opp, for slik luksus hadde de ikke råd til, og de hadde bare én lykt som de flyttet med seg fra kjøkkenet til kammerset, ettersom hvor de oppholdt seg. Solum har tidligere fortalt om en lærer som kjøpte et tretti år gammelt hus på Strømmen. Den første vinteren fyrte han i stua, men da slo veggene sprekker som om huset var nytt. Det hadde nemlig aldri blitt fyrt i stua! - Vi hadde det aller nødvendigste, svarer Solum etter en stund. Jeg husker at mange ikke hadde råd til å kjøpe ski til femti øre hos skimakeren på Vestby, så det var ikke mer enn akkurat med penger. Både "trevaren” og verkstedet gikk bra, så det var ikke mye arbeidsledighet. Vi betraktet oss i hvertfall ikke som fattigfolk, og det gjør jeg ikke i dag heller når jeg tenker tilbake. Folk var flinke til å utnytte jorda, så vi led ingen nød.

- Men alle arbeiderne hadde ikke eget hus?

- Nei, det var en del arbeiderboliger. Der hvor kirken ligger nå, lå Tørtberg. Da det ble revet, ble materialene brukt til Damhauggården ved Strømsveien. Det var forresten to små arbeiderboliger også på Tørtberg. De fleste som bodde der, jobbet på "trevaren”, og det var solide familier. De andre boligene var Aspelund i Skolegata og Tveitergården som lå like ved der hvor Rådhuset står nå. Det var stort sett bra mennesker som bodde der også.

- Hvor handlet dere?

- Som dere kanskje forstår, så drev vi nesten med naturhusholdning. Vi var ikke så avhengig av butikker som i dag. Men der var ett landhandleri, og det var Amb i Sagdalsveien. Der hang alt ned fra taket, slik det skulle gjøre på et skikkelig landhandleri i gamle dager. Folk kom med hest helt fra Lørenskog for å handle, og det var åpent så lenge det var folk i lokalet. Der fikk vi kjøpt mat, seletøy og kjørler, og jeg husker at moren min gikk dit hver lørdag ettermiddag. Men vi hadde også mange kremmere som gikk fast i Strømmen, og vi handlet med dem også. Vi hadde enkle spisevaner, og mange av skikkene hadde folk tatt med fra bygdene da de flyttet til Strømmen. Den største lekkerbisken vi visste om, var fløtelaget på melka dagen etter at den var melket.

Hvordan var forholdet til naboene på den tida?

Det var godt samhold mellom naboene. Det var ikke så mye selskapelighet, men vi høstet juletreet sammen. Da var det sjokolade å få, og så var det gang rundt juletreet. Mannfolka pratet sammen om kvelden hvis det ikke var mye å gjøre. Når en ble syk, var det en selvfølge at de andre hjalp til. Kvinnene stelte barna for hverandre og hjalp dem som fikk barn. Utover dette var det ikke særlig omgang. Det hadde vi hverken tid eller råd til.

- Kan du til slutt nevne noe som dere syntes var ekstra morsomt?

- Det måtte være treskeverket som hvert år ble fraktet rundt på en diger damplokomobil. Det var Odin Vestby på Vestby gård som var leder for denne virksomheten, og vi fikk fri fra skolen om høsten for å hjelpe til med vannbæring og langing av halm. Treskeverket trengte stort mannskap, for det var litt av en jobb å fyre opp dampkjelen, og lokomobilen kjørte seg stadig fast på de dårlige veiene. De små brukene brakte kornet til de store gårdene, og jeg tror at treskeverket er noe alle gamle på Strømmen husker. Etter at kornet var tresket, ble halmen kuttet opp og nyttet til kufor. Det ble kalt for hakkels. Kornet ble så kjørt til Gisledalen Mølle i Sagdalen hvor det ble malt til mel. Det var for det meste vinterrug som ble dyrket på brukene. Jeg husker godt at vi dro kornsekker fra Ekra ned til mølla på kjelke. Plutselig ler Solum: Veit du hva! En gang kom den store damplokomobilen til Ekra. Det året måtte det ha vært tørre veier, og så måtte Ekra ha hatt ekstra mye korn for ellers kjørte den jo bare til de store gårdene. Det var sikkert en stor ære for det lille bruket, og det virker som Solum et øyeblikk gjenopplever den stolte følelsen barna i Skolegata hadde over at treskeverket hadde vært i deres vei!

Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til NilsSteinar.Vage(krøllalfa)lillestrom.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.