Kjeldearkiv:Hvem var Madame Maren Juel?

Hvem var Madame Maren Juel?

Madam Maren Juel har fått en veistubb oppkalt etter seg på Ljan. Hun var gift med Peder Holter - som har gitt navn til naboveien. Men hvem var denne damen? I Nordstrands Blad januar 1959 ga artikkelforfatter Kaare Braane oss svaret:

Madame Maren Juels vei, sier vi for oss selv. Det ånder av riktig gamle dager, av en annen tid, og stil og livsform. Det har en stemning av noe sprødt og forgangent. Hvem var nå hun? Ingen ”maddam” i den betydning ordet kan ha i dag. ”Madame” det var en gift frue av stand og ofte rikdom.

Hvitebjørn

Vi leser at Abbed Hr. Hans ved Hovedøya kloster i 1529 byttet bort Hvitebjørnsbruket til den mektige adelsmann Henrik Krummedige. Hvitebjørnsbruket var den største av gårdene ved Gjersøelven. Navnet Hvitebjørn var fra først av navnet på en ås i nærheten, og man mener at det var laget som et sidestykke til navnet Ljan på den andre siden av elven. Man trodde nemlig at Ljan betydde løve på grunn av den oldnorske formen Leon eller Lion. Den gangen gikk bjørnen og løven igjen i alle eventyr og fabler. (Ljansnavnet har en annen opprinnelse og betydning.) Klosteret hadde opprinnelig fått gården som gave av Ingjerd Trondsdatter, den første man vet har vært eier. Henrik Krummedige ble også eier av gården Vasbotn ved Gjersøen. Allerede den gang nevnes det i dokumenter at til Vasbotn hørte en Sagefoss og en Sagemølle bygget ”på then stroem der løber millom Vasbond og Hvidebjørn”. Det var begynnelsen til de senere så betydelige bruk ved Gjersøelven. Historieskriverne forteller at de første sagemøller ble bygget omkring 1530 av en ”konstelig Tømmermand som var Pauli Anderssons Søn av Suerrige.” Henrik Krummedige byttet senere bort Hvitebjørn og Vasbotn til Maria kirken som også eide Kullebund. Eiendommen Stubljan som nevnes allerede i biskop Eysteins Jordebog av 1375, var krongods, men skiftet senere stadig eiere.

Stort gods

I 1694 ble Stubljan og Hvitebjørnsbruket forenet ved et giftermål innen eierenes familier. Det ble et meget stort gods som foruten nevnte to hovedeiendommer omfattet Vasbotn, Kullebund, Ekornrud, Ormerud, Store Prinsdal, Lerdal, Fløisbond og Taralrud. Alle eiendommer som lesere av Nordstrands Blad mer og mindre kjenner, bl. a. fra sommer- og vinterturer. Generalkrigskommissær Peder Holter ble eier av dette rike gods, og han eide i tillegg Bærums Jernverk, Hafslund og Borregård nede ved Sarpsborgkanten. Han var altså en rik og mektig herre. Han lot rive den gamle hovedbygningen på Stubljan og oppførte i stedet, fra 1765 og utover, den flotte og imponerende ”Herregården” som vi kommer tilbake til senere.

To ganger enke

Hvordan og når kommer Madame Maren Juel med? Peder Holter giftet seg julekvelden 1771, da han var 48 år, med Maren Juel fra Christiania som var 22 år. Holter døde i 1786 etter å ha vært gift med sin Maren i 15 år, men de hadde ingen barn. Hans enke arvet alt og Madame Maren Juel eide mer jordegods enn noen annen nordmann på den tiden. Det å eie jordegods er en ting, det å stelle og styre med så mange eiendommer noe annet. Så viste det seg at Madame Maren Juel var en enestående dyktig kvinne og sjelden har vår historieskrivning rost en kvinne i slik grad. Hun giftet seg igjen i 1791 med Ole Christian Wessel (bror av dikteren) som imidlertid døde alt i 1794. Madame Maren Juel var atter enke. Hun ofret seg så med utrettelig arbeidskraft og fremragende klokskap for sine eiendommer, og det berettes at hennes årlige inntekter var om lag 80 000 riksdaler. Det er knapt til å tro. I kroneverdi tilsvarte det vel 320 000 kroner, men tar man tiden og bakgrunnen i betraktning kan beløpet mangedobles. (Og dette er altså skrevet i 1959)

Et stort hjerte

En kan spørre om hun utenom gårdsdrift og skogsbruk kanskje drev omfattende pengetransaksjoner, og en fristes uvilkårlig til å streife inn på tanken om det ikke var husmenn, leilendinger og all arbeidskraft for øvrig som måtte slite hardt for madamens penger og gull. Sånn var jo forholdene for den alminnelige arbeidsmann i fjerne år. Madame Maren Juel skal imidlertid ha vært et hjertemenneske som hadde tanke og omsorg for alle sine folk. Hun drev en utstrakt velgjørenhet. Blant annet fortelles at hun alltid holdt to baksterkoner i gang med å bake brød, og godt brød, til alle fattige veifarende.

Ingier-perioden

Madame Maren Juel giftet seg for tredje gang i 1796 og da med Marcus Gjøe Rosenkrantz. (det er etter han Rosenkrantzgate har fått sitt navn). I de siste årene av sitt liv oppholdt de seg vesentlig på Hafslund og Borregård i Østfold, og derfor solgte de 1. januar 1799 Hvitebjørnsbruket og Stubljan med tilhørende eiendommer til en brordatter av Maren Juel. Brordatteren var gift med daværende major og generalveimester Lars Ingier, og dermed går vi inn i brukets siste og store periode, Ingier-perioden. Herregården var i sin tid meget kjent. Den hadde en prektig forhall som gikk gjennom to etasjer, der tallrike familieportretter og kunstgjenstander ga inntrykk av historie. Hovedsalen, den gamle dansesalen, var et lavloftet rokokko-værelse hvor veggene besto av innfeldte romantiske landskapsbilder.

Porselensværelset

I annen etasje var et ”porselensværelse”. Her var det i alt hele 32 vindusruter som var hentet fra Flateby bruk i Enebakk. Disse gamle grønne rutene var fulle av innrissede innskrifter og navnetrekk tilhørende henfarne slekter og gjester. Av landets mest kjente menn og kvinner. Dessuten fantes 50 praktfulle, slipede store glasspokaler som var prydet med bilder og poesi. Men det som ga rommet navn var porselens-samlingen som besto av et sjeldent utvalg av Herrebøfajanse, Delfterporselen, sachsisk og kinesisk porselen. Ellers fantes møbler av historisk interesse og en malerisamling som bl. a. Inneholdt verker av Tideman, Gude, Eckersberg og Werenskjold.

Herregården brente ned natt til 21. januar 1913. En del av de store og uerstattelige samlinger ble reddet, men det meste gikk tapt. Den gamle strandpaviljongen og de to portstuene med smijernsporten sto igjen etter brannen. Om Madame Maren Juel kom ned en sommerdag nå til sin strandpaviljong ved Hvervenbukten, gad jeg vite hvilke tanker hun ville gjøre seg når hun så det yrende badelivet? Og en kan undres om de mange kavalerer som ga henne sin hyllest og oppvartning noen gang gikk i sjøen?

Kilder

• Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 66: Hvem var Madame Maren Juel?

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 226 den 06.11.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.