Kjeldearkiv:Knut Busterud: Busterud – en gardshistorie fra 1965

Knut Busterud: Busterud – en gardshistorie fra 1965

Litt om de gamle husene på Busterud

Fjøset heme var bygd i 1850-åra av grovt tømmer som det ble sagt var «hanket i auet» fra Åstadalen. Hvis dette var sant, måtte det ha vært ei forferdelig kjøring. Fjøset var nokså stort og stod omtrent der Amunds verksted nu står. I østre ende et rommelig størrøs (hus/rom for ysting/koking), bryggerhus. Her var en stor indmuret bryggepanne hvor man kokte låg til krøttera, og en peis. Pipen var murt av kalksten. Det var jordgulv, men jeg kan ikke huske at det ble lagt gulv av kalkstensheller.

Selve fjøset var delt av to tømmervegger med en stor åbning midt i fjøset. Dyra hadde nok stått bundet ved veggen og måtte da fôres og vannes i båsen. Her måtte ha vært rom til dobbelt så mange dyr som vi senere hadde.

I tverrveggen mot vest var det en dør for utkasting av gjødsel, fra først av kanskje bare en glugge. Like utenfor tverrveggen av størrøset var en stor og djup tømret brønn med vindestokk og vassrenne til bryggepanna og fjøset. Midt i fjøset var det ved nordveggen et lite rom hvor budeia og ei jente lå, iallfall om vinteren. Senere ble fjøset ominnredet med forgang og en båsrekke langs sydveggen. Over fjøset var et rommelig trev med kjørebro opp ved østenden.

Visstnok i 1877 ble det bygget et gjet-, sau- og svinhus i vinkel med kjørebroen til fjøset og tversover den nuværende innkjørsel til garden. Innkjøring til annen etasje fra fjøsbroen. Dette huset ble ved århundreskiftet flyttet i vinkel med fjøsets vestende og nordover. Senere revet.

I nærheten av der gammelvegen kommer opp på gårdsplassen, omtrent der tørkestativet nu står (1965), stod for ca. 70 år siden en gammel tømmerbygning på to etasjer. Den var av en type som var almindelig på Hedemarken for 200 år siden. På langveggen mot vest var inngangen inn i gangen. En trapp i to etapper til annen etasje til høyre, rett frem en stor stue, og til venstre et kjøkken og ett rom til. Oppå en stor sal og to rom. Huset var medtatt og skakt og ble sist i 1890-åra solgt til maler Ole Andersen Søberg, Furnes, som satte opp et mindre hus av det.

Den andre gamle bygningen stod omtrent der føderådsbygningen nu står. Den var trolig adskillig eldre enn den forrige og bygd av veldig grovt tømmer som var teljet til 7 tommers tykkelse, mindst. Det ble sagt at den oprindelig hadde vært åpen til mønet. Den ble senere ombygd, det var pålagt flere kvarv i høiden av mindre tømmer, så det var et loft. Det var en stor stue og et smalt kjøkken i vestre ende.

På tømmerveggene så det ut som kjøkkenet hadde vært enda smalere før, og da kunne det ikke bli annet enn kover. Mot nord var inngangen og et lite bislag utenfor, og en kalkstenshelle mot inngangen. Denne hella ligger der fremdeles. Bygningen ble ca. 1924 solgt til kjøpmann Flagstad i Briskebyen, som satte den op til hytte på forpaktet tomt Asphaug. Senere solgte han den til Hamar Formerforening, som også kjøpte tomten. De solgte senere til allmenningsbestyrer O. Bleken Rud.
Alle disse husene er nu revet.

På gården var det også to gamle låver som ble revet i 1890-årene, da den nåværende låve bygdes. Det er i den nye låven brukt en del grove stokker fra disse låver til dragere og bjelkelag og en del golvkløvninger til golv. Disse var opp til 40-50-60 cm brede. Noen kunne også være fra et gammelt stabbur.

Stallåven stod omtrent der hovedbygningen nu står. Trøskelåven var der skåle og vognskjul nu er, og stabburet omtrent der låven er.

På gammelgard'n har det også stått hus for lenge siden. Om husene en gang i tiden er blitt flyttet til den nåværende tomt, eller om det en gang har vært to bruk på garden, har jeg ingen oplysninger om.

Stedsnavn på Busterud
Gammelgard'n – en lav, tørr haug ca. 100 m vest for nåværende gårdsplass. Det er nok lenge siden gården ble flyttet. Det er for lenge siden råtnet ned bygninger på den nåværende tomt. På begge sider av Gammelgard'n gikk et par småbekker, og her var nokså store ansamlinger av bryggesten. Midt på haugen var en langaktig grop ca. 1 m dyp. Ved oppløying av stedet var det over hele haugen under torven et flere tommer tykt gulbrunt lag av oppsmuldrede ben med massevis av tenner, til dels store kinntenner og lange, krokete hjørnetenner.
I 1936 fant man halvdelen av en liten skafthulløks av sten, senere et lite spinnehjul av sten. Ved oppdyrking av Gammelgard'n 1916 ble funnet ting av ben og jern, div. knivlignende redskaper, noen ubestemmelige rustklumper og en jernsko til trespade. Noe er muligens kommet til Hedmarksmuseet, men det meste er nok kommet bort. Gravhauger kjennes ikke sikkert til.
Det er merker etter flere smååkrer, helst i de bratte hellingene ned mot elven, dessuten mange smårøyser oppover i skogen. De er vel rester etter gammel bråtebrenning.

Kvenndalen - her har for lenge siden stått en bekkekvern.
Lenger nedmed bekken har vi: Smiutomta - her har også stått en badstue. I 1889 ble her bygget en føderådsbygning for min bestefar og farbror. Den ble flyttet ned i bygden omkring 1912. Min farbror var snekker og hadde også et snekkerverksted her. På andre siden av bekken her er en kalkstenshaug. Kallykkjebakken - hvor det er et gammelt stenbrudd for bygningssten.

Jordskreda - på begge sider av Busterudbekken der den renner ned i elva er et dypt skar i bunnmorenen. Denne skrea forurenset vannet til nyanlagte Hamar vannverk. Hamar lot i 1880-årene planere sidene og bygget i bunnen en renne for bekken. Dette var et stort arbeid, den er over 100 m lang og med flere meter høye sidemurer på begge sider. Fallhøyden er ca. 40 meter. Den er i noenlunde stand ennå.

Videre oppover langs elva har vi Rotdalen og Storløesletta. Her er flere små flater i forskjellig høyde, rester etter gamle nivåer i dalsiden. I en kalkstenshammer ved elva lot Herman Anker bryte bygningssten til vasshuset da han bygget kvernhuset i Vendkvern. En av arbeiderne, Ole Dalsveen, fikk ødelagt en hånd her. Han var bestefar til Laurits Kartomten. Jeg kan huske han for ca. 65 år siden gikk med posten og delte den ut til oss skolebarn som tok den med hjem.

Så har vi Styggdalen, en bratt, trang dal som bærer navnet med rette. Her renner en liten bekk. Ved Gammelgard'n var adskillig bryggesten langs bekken.

Storløa - ei høyløe, stod på Storløesletta. Herfra var flere smale skråveger til begge sider, også over Styggdalen. Med trestengt høyslae kjørtes høyet til løene. Dette ble slutt for ca. 50 år siden. Ei løe stod også i Vesselløehaln høyere oppe i berget og en i Kloppberget på Kloppløesletta nede ved elva.

Under en utoverhengende berghammer i Kloppberget var et hull som kaltes Bukkelegeret. Det ble sagt at det kaltes så fordi to gjetbukker hadde holdt til der. Oppover Berghamrene nørdst i Kloppberget gikk en sti i siksak, og øverst i hamrene var en avsats kalt Pannhussletta, hvor det skal ha bodd en gammel mann. At noen skulle slå seg ned der, var rart, da det bare er ei hylle i fjellet. Men far fortalte at han som liten smågutt kunne huske at en gammel mann derfra hjalp til i slåttonna. Det har antakelig vært klopp over elva her, og stien er ennå delvis synlig.

Nord for Kloppberget har vi Granbergsberget med en høy berghammer rett ned i elva. Hva navnet kommer av vet jeg ikke. Midt oppe i berget er en smal, flat stripe kaldt Kølbotnflaten, antakelig er det brent køl her.

Så har vi Ankersveen søndre. Har fått navnet fordi Herman Anker i 1870-årene kjøpte skogen her til uthogst. Han hadde 15 års drift til hogsten. Videre mot nord er Vestliberget, før kalt Bergesvea. I 1832 og 1833 fikk Ole Larsen Røsbakeie festeseddel på henholdsvis husmannsplassen Vestlia og Bergesvea. I 1857 ble disse jordstykkene gjenkjøpt av min bestefar. Kontrakten ble nok ikke tinglest, for festesedlene står som heftelse på gården fremdeles. Kontrakten og andre papirer om Vestlia ble for ca. 30 år siden bortlånt til en student eller kandidat Marstrander. Jeg skulle få dem igjen, jeg har siden ikke sett dem.

I Vestliberget går en skråvei like ned til elva, så det har antagelig vært brukt til slått, delvis. På et par steder har det antagelig stått høyløer. Mot elva er det en større holme, Kjerringholmen. Her var i gammel tid også en sløe (fiskesløe). Lengst nord er Nordre Ankersveen solgt til uthogst på samme betingelser som Søndre Ankersveen. Nedover mot elva er her en høg berghammer som det nok en gang i tida er rast ut en del av. Her ligger blokker, til dels så store som små hus, hulter til bulter. Det kalles Hølet, og et avhøl er det.

22. september 1800 solgte Ole Mikkelsen Busterud et skogstykke til Mons Olsen Saalerud og Anders Olsen Veflen, Stange, «deres hustruer og arvinger til fuldkommen eiendom og rådighed». Hverken størrelse eller beliggenhet er nevnt. Det eneste er at det på en kant går ned til elven. Men eiendommens grense mot elven er nærmere to kilometer. Hele stykket er gått i glemmeboken, men er fremdeles en heftelse på eiendommen

En åker kalles Storåker'n, syd for husene, bratt. Far fortalte at han hadde hørt at den skulle være dyrket opp av to sinte kjerringer. Stabbursåker'n syd for Gammelgard'n er også bratt, har vel fått navnet av et stabbur på Gammelgard'n, da stabburet på det nyere gårdsanlegget lå på en helt annen kant, omtrent hvor den nåværende låve står. Dette er også blitt borte for ca. 90 år siden.

Mellom Storåker'n og Stabbursåker'n var en lang remse, Langrenna. Her gikk en liten bekk, Stallbekken. I nærheten av denne stod stallåven omtrent hvor nåværende hovedbygning står. Denne låven ble revet 1890 da nåværende låve ble bygget. Ved denne bekken var det også flere dynger av bryggesten. Bryggestenen ble fra århundreskiftet og utover brukt til grøftefyll over stensettingen i grøfter. Vest for Styggdalsbekken er Styggdalsåker'n, også bratt. Det ytterste og bratteste av denne ble i 1964 tilplantet med skog.

Lengst i nordvest av den dyrkede jord ligger Holåker'n og Rugjordet. I åkeren her var en rund haug som kaltes Svissandbakken. Navnet kan kanskje skyldes at det var tatt sand til sveising i smia. Lengst i øst på eiendommen ligger Vesselenga, denne er brukt til slått for ca. 70 år siden, iallfall delvis. Her går en litt større bekk, og det er tegn til at det her kan være merker etter gammel bosetting, noe er muligens også gamle gravrøyser.

Diverse
Gården har ikke hatt teigblanding med noen andre eiendommer.

Av gamle sagn om gården hørte jeg en del som smågutt. Et par er nevnt i Anders Skisets Vangs historie av 1914. Dessuten en historie som gikk ut på at engang det skulle bygges nytt fjøs på gården, var en av tømmermennene så uheldig da han skulle telje laftstokken på jevnveiinga at han slapp bila si. Skaftet var råtnet før bila nådde bakken. En mann kjørte langs elva en vinter, han kjørte bort seg og kom inn i et rugstrå. Da han hadde kjørt ei viku, kom han til først leddet. Mannen kjørte fisk.

Ferdeskjøring drev man også litt med, til Trysil, Sverige og Røros. Fra Røros hadde de en gang med hjem et hus til en stueklokke. Selve urverket er bygget av Chr. Gunnerud, Stange, i 1865.

Noe bumerke for gården kjenner jeg ikke til, heller ikke for slekta. Fra riktig gammelt hadde ætta visstnok et slektsvåpen. Leeneætten. Det er nu av Chr. Spangen rekonstruert et våpenmerke efter mange gamle seglavtrykk. Det eldste fra 1619. Godkjent av Den Norske Våpenring.

Om det har vært brennevinsbrenning på gården, vites ikke. Men for lenge siden var her ting som var brukt til tilvirkning av både øl og brennevin.

Gården har seterrett på Brumunddalen seter i Furnes almenning. Seteren ble i 1903 solgt til O.R.A. Sandberg, Furnes. Har ikke hørt om noen overtro om seteren. Min far gjetet på seteren som smågutt. Til forsvar mot gråben fikk han en pistol av bestefar, men han så visst ingen gråben. Pistolen var gjort av bøssemaker Flagstad, Hamar. Nytt størhus ble bygget 1865 av Knud Jørgensen Busterud og er ennå i bra stand.

Lin har ikke vært dyrket det jeg kan huske, men var nok dyrket før. Adskillig redskap for beredningen var tilstede før, men er nå forsvunnet.

Spor etter gammelt hagestell finnes ikke, det vokser dog vill humle et sted i Kloppberget.

Utslåtter har det vært meget av. I 1860-årene var det 60 mælinger eller ca. 300 mål, i 1890 ca. 266 mål, i 1910 var det ennå ca. 150 mål, i 1922 53 mål, nå intet. I de gamle slåttenger er det ennå merker etter grøfter for avledning av flomvannet. Slåttengene er nå skogbevokset, for en stor del plantet. De nåværende beiter ligger også for det meste på gammelt slåtteland.

Bråtebrenning er det nok drevet adskillig med, da det over alt i skogen er merker etter slik dyrking.

Av gamle kjøredoninger og redskaper er det nå ingen her, men jeg kan huske to trestengte høyslaer med karm foran og bak. Dessuten ferdesslaer med karm bak. Formodentlig til disse var det noe som visstnok kaltes for vårskier eller vårskivenger. Det var tre bord med en liten brett i den ene enden og sammenbundet med vidjespenninger. De bruktes formodentlig til å ha på siden av lasset når de reiste på ferdeskjøring, kanskje også når de kjørte høy fra løene om vinteren. Av jordbruksredskaper var det to Norumsploger, en trekantet labbharv, to lestharver en stor og en liten, dessuten flere arder. En utskåret kløvsadel med årstall 1725 eller 1775, en dame ridesal, en herre ridesal og en grønn tromme med en av danskekongenes monogram på er kommet til Hedmarksmuseet.

Et gammelt framskap er også på Hedmarksmuseet. Skatoll fra 1826 er ennå på gården, dessuten vevstoler, renne, bomstol og garnvinner, men uten årstall. Et mangletre fra 1776 og en liten jernbeslått kiste fra 1764.

Et par kjørestøvler med årstall 1854 finnes her fremdeles. Det finnes visstnok også noen kvinneklær her, kanskje ikke særlig gamle.

Kvarterhest har vært på gården siden ca. 1910. Etter krigen er ikke innsatt ny hest.

Bekkekvern er nevnt av Anders Skiset i en avisartikkel. Det er ennå to små kvernstener på gården, og de kan være derfra. Lenger oppe i bekken, på Berg, var også kvern. Rester av en dam synes ennå der.

Malmfunn eller jernblester er ikke kjent. Trekullbrenning er det merker etter.

Tradisjoner om fløting og tømmerlevering kjennes ikke.

Intet vites om gamle arbeidstradisjoner.

Jakt og fiskerettigheter var på eiendommen og i allmenningen. Dyregraver er det flere av rundt på eiendom

Gamle regnskaper finnes ikke, bare noen regninger og andre notater fra min bestefars og fars tid.

Vei til seters gikk fra gården om Gilevolden, Klukseter, Tørbustilen, Ruskaasen, og til Brumunddalen seter. Østenfor gården gikk en mer brukt vei fra bygden om Dalseng, Huse, mellom Gjørsli og Skjeset, Ås, Berg og videre innover allmenningen, den gamle Bolsdalsvegen.

Ikke noe minner om trafikk til Sverige, men det hendte at de drev ferdeskjøring dit.

Om gjestgiveri vites intet.

Naturkatastrofer i større omfang i nyere tid kjennes ikke. Ras av større omfang har ikke forekommet siden Hamar reiste forbygningen mot elva og bekken i 1880-årene. Mindre ras går det nok enda av og til. Dessuten gjør elva skade under storflom og ved graving, forandring av leie o. l.

Sagn, overtro eller lignende om eiendommen vet jeg ikke om.

Eiendommen har g.nr. 36, br.nr. 1. I 1937 ble tomten Asphaug g.nr. 36, br. nr. 2 solgt til Hamar formerforening. Den er senere solgt til allmenningsbestyrer O. Bleken Rud. I 1954 solgtes tomten Hagen g.nr. 36 br. nr. 3 til Jørgen Busterud.

Eiendommen består 1965 av:
Dyrket 87 mål
Beite 100 mål
Skog 817 mål I alt 1004 mål

Besetning 1965: 1 hest, 22 foringokser.

Fjøs på gården ble bygget i 1850 årene av Knud Busterud. Tømmeret ble kjørt fra Åstadalen. Det ble revet i 1950. Et gammelt gjet-, sau- og svinhus ble revet omkring 1920. Stallåve og en treskelåve, gamle, ble revet omkring 1890 da ny låve ble bygget av Kristian Busterud. Han bygget også ny hovedbygning 1895, skåle, vogn- og redskapshus 1913 og føderådsbygning 1923 eller 1925. Knut Busterud bygget 1934 smie og snekkerrom, i 1936 fjøs med overbygg, inntil låven, i 1944 forsilo med to siloer. I 1964 bygget Kristian Busterud potetlager under låven og en flyttbar kvilekoie i skogen. 1955 bygget Amund Busterud en trevarefabrikk på festet tomt like inntil gårdsplassen.

Eiendomsoverdragelser 1834-1961
16. januar 1834 ble Busterud ved 4. gangs tvangsauksjon solgt til Knud Jørgensen Schillingberg (Busterud).
14. april 1889 overdrar Knud Jørgensen Busterud gården til sønnen Kristian Busterud.
1. september 1928 selger Kristian Busteruds dødsbo gården til Knut Busterud.
1. januar 1961 overdrar Knut Busterud gården til Kristian Busterud.

Heftelser på gården ved Knud J. Schillingbergs kjøp av Busterud 1834:
1. Ole Michelsens føderådsforskrivelse til Michel Olsen, tinglyst 5. juli 1796.
2. Ole Michelsens kjøpekontrakt med Anders Veflen og Mons Saalerud om et stykke skog. Datert 22. september 1800, tinglyst 2. juli 1801.
3. Skifteutlegg etter Ole Michelsen, gitt 26. april 1823, tinglyst 3.juli samme år 1823 til datteren Marthe Olsdatter for sum 550 spd.
4. Pantobligasjon til banken, tinglyst 4. oktober 1824, for 160 spd.
5. Festeseddel 12. juni 1831, tinglyst vårtinget 1832, til Ole Larsen Røsbakeie og hustru, på et jordstykke kalt Vestlien.
6. Forpaktningskontrakt datert 27. juli, tinglyst august måneds ting 1832 med arrestforvalter Overn om et skogstykke på 20 år.
7. Do. datert 24. august, tinglyst 4.september 1832, med lensmann Tøstie om et skogstykke på 25 år.
8. Do. datert 9. november, tinglyst høsttinget 1832, med landhandler Gjestvang om et skogstykke på 20 år.
9. Eksekusjonsforretning datert 18. juli, tinglyst september måneds ting 1832, hvorunder Christopher Schillingberg er gitt utlegg i Busterud for 120 spd. 25.
10. Eksekusjonsforretning datert 1. november 1832, tinglyst november måneds ting 1832, hvorunder Engebret E. Hougen er gitt utlegg i en del løsøre, i 1833 års avling og endelig i gården Busterud for 45 spd. 98.
11. Føderådsforskrivelse til Kari Eriksdatter, tinglyst februar måneds ting 1833. Innført i skiftebrevet etter Ole Michelsen, sluttet 26. april 1823.
12. Festeseddel 30. april 1832 tinglyst vårtinget 1833 fra Michel Olsen til Ole Larsen Vestlien og hustru på plassen Bergesveen.
13. Eksekusjonsforretning datert 27. april, tinglyst 4. mai 1833, hvorunder Knud J. Schillingberg er gitt utlegg i gården Busterud samt i 1833 års-avling for 293 spd. 70.

Dette er hva jeg vet og kan huske om Busterud.

Vang i januar 1965.

Knut Busterud.

PS Etter at denne gårdshistorien er skrevet, har jeg nøyere gjennomlest skiftebrevet fra 1823, hvori forekommer en nokså vidløftig føderådskontakt. Etter denne fremgår det at det i 1823 på gården ble dyrket både lin, hamp og kålrot. Det ser også ut til å være avlet humle, da føderådskonen også skulle ha fornøden humle. Hun skulle dessuten bruke 1/3 av kålhagen. Over hele berget var det før, mens det var slått her, mye hassel. Siden det er tilplantet med skog, og denne er vokset til, er hasselen praktisk talt forsvunnet.

Som en karakteristikk av bestefar kan fortelles at gamle Simen Lang Ree på Hoberg i Stange i 1911 fortalte meg at han fra en hesteutstilling på Hamar kunne huske bestefar som en liten lettvint kar. Lærer Gudbrand Skjeset, f. 1848, fortalte at bestefar var liten og lys. "Han gikk ikke, men flaug".

Denne gårdshistorien er ikke først og fremst skrevet for vangshistorien, men som en erindring for slekten. Vang historielag får bruke det det vil.

Knut Busterud