Kjeldearkiv:Krig og fred ved Kongshavn

Krig og fred ved Kongshavn

Bydelens mest interessante fornminne er uten tvil helleristningene ved Sjømannsskolen. 10 dyrefigurer og et menneske, fra slutten av den eldre steinalder. I området ble det også funnet en god del forarbeidet flint. Dette er rett ovenfor Kongshavn som på denne tiden lå 10 - 12 meter under vann. Ovenfor Kongshavn har det altså vært beboelse gjennom alle tider fra den eldre steinalderen.

Når der var ufred eller krig i Oslo, så er det ikke vanskelig å forestille seg, at det gjelder om å angripe fienden fra flanken eller komme bak fiendens rekker. Hva er da mer naturlig enn å komme fra Kongshavn og opp Familiedalen eller å komme ovenfra og ned denne veien, når fienden skulle angripes?

Kamper på isen

Året er 1240, hertug Skule har tatt kongsnavn, han har slått birkebeinerne ved Nannestad og besatt Oslo. Da drog kong Haakon fra Nidaros. Da han kom til Viken, rodde hæren sønnenom Rambergøen og inn til Ekebergsstøen og gikk opp berget. Ved Ekeberg gård holdt han en flammende kamptale til sin menn.

I sagaene er altså navnet Ekebergsstøen på området som vi kaller Kongshavn.

I sagatiden skal det gamle "Træleborg" ha ligget her ved Ekebergstøen. Kongen eide grunnen ,og en tenker seg en liten forstad der trælene til kongen bodde.

Historien forteller om flere slag som ble utkjempet på isen utenfor Kongshavn og Grønnlia. Det kunne være flere tusen som deltok i kampene. Stor dramatikk må ha utspilt seg i området.

Da Christian II kom fra Bergen til Oslo varte det ikke lenge før han sørget for at Dyveke og hennes mor kom etter. I Øverlands store "Norges historie" står det at han etter kort tid: opførte paa den anden Side af Bjørvigen ligeoverfor Slottet en grundmuret Bygning for dem; sansynligvis har dette Dyvekes Hus ligget ved det nuværende Kongshavn, hvor en Kilde paa denne Tid synes at have staaet i Ry for Hellighed. Men ogsaa i Akershus's umiddelbare Nærhed blev der anvist Dyveke og hendes Moder en nyopført og prægtig indredet Bolig. Det er vel fremdeles ikke fastslått nøyaktig hvor Dyvekes hus egentlig har ligget.

Christian II ble avsatt, men i 1531 kom han tilbake til Oslo med 30 skip og 6000 mann for å innta Akershus og overta kongemakten, men måtte gi tapt. En legende forteller at kongen gjemte seg i en hule ved Kongshavn der han tidligere hadde bygget hus til sin hjertens kjære, Dyveke. Det sies at det er etter kong Christian II at stedet fikk navnet KONGSHAVN. Enkelte andre har dog hevdet at det kommer av at det var her ute kongene i gammel tid la sine skip, da det var mindre bry med is vinterstid her enn lenger inne i Viken.

Flyveskrift-feide

I 1567, under den nordiske syvårskrig, forsøkte svenskene å innta Oslo, den 17. mai 1567 kom unnsetning fra den danske flåten, delvis bemannet med tyske landsknekter. En mener at de dro opp fra Kongshavn gjennom Familiedalen. Svenskene avventet deres komme på Ekeberg og det utspant seg et voldsomt slag. Svenskesletta har navn etter begivenheten. Det var først etter at det kom ytterlige forsterkninger, at svenskene måtte gi seg.

Kilden ved Kongshavn har vært kjent kanskje fra tidenes morgen. På midten av 1700-tallet var Dr. Lincke stadsfysikus og blant annet tok seg av utdannelsen av feltskjær- barbersvennene og også jordmødrene. Han var den som først i Norge kunne analysere vann, teste vannets kvalitet. Lincke interesserer seg sterkt for "brønnkurer" og blir meget begeistret for det utmerkede kildevann som finnes på Kongshavn. I år 1756 får Dr Lincke folk til å grave opp i den gamle kilden, ved gravingen ble det funnet en hel haug gamle mynter, som vel forteller litt om kildens historie. Doktoren analyserer vannet, og finner at det er glimrende som legemiddel og skriver et begeistret flyveskrift - datidens form for aviser og reklame - avisene kom vel først noen 10-år senere. Han hevder at "Konge-kilde-vannet" er helsebringende. Apoteker Thue i Fredrikstad tar til gjensvar med et annet flyveskrift der han harselerer over kildevannet, som han mener er alt annet enn rent. Det utvikler seg til en flyveskrift-feide mellom de to, som begge bruker et temmelig grovt skyts. Striden fikk stor betydning for Kongshavn for dette ble god reklame for Kongshavn som utfartssted.

Slagsmål

Da det i 1890 ble anlagt en brus- og seltersfabrikk i Kongshavns bryggerhus, ble det brukt vann fra "Kongens kilde".

Jernbanen har fylt grotten med søppel, men fjorårets nye eier av Kongshavn, firmaet Indikator A/S ved Rune Aschim, vil nå tømme den for skrot og så får vi se hvorledes det hele blir.

Ved stranden lå en rekke jettegryter, 19 i alt, noen av dem kjempestore, opp til 10 meter dype. Alle ble sprengt vekk av NSB, bortsett fra grotten som ligger 15 - 20 meter fra dagens Kongshavnhus.

Kongshavn var byens eldste vertshus og gjestgiversted. I årene 1760 til 1800 ser en i de gamle pantebøker ikke mindre enn tre forskjellige salg ved skjøter på Jomfrubråten der "plassen" Kongshavnen er særskilt nevnt som en herlighet.

Generalauditør Peter Fridrichsen som i 1773 (årstallet er nok noe usikkert) overtok Jomfrubråten med Kongshavn, førte rettssaker om eierforholdet av området. Oslo Hospital mener seg nemlig å eie Munkehagen, også kalt "Hospitalets søndre fæhavn" eller Kongshavn. Alle tre navnene er synonymer for den samme eng. Det ble en masse vitner, lange prosedyrer, utsettelser, befaringer. Enden på spetakkelet ble at generalauditøren tapte med glans.

Fra 1798 finnes er festebrev fra Oslo hospital til Christopher Christohpersen Malmøen på husene i Kongshavn. En antar at han drev med fergevirksomhet. Husene ble i 1823 solgt til traktør Erik Nielsen Lunde for 920 spd. som sannsynligvis drev et slags vertshus. I 1838 overtok to tyskere, Dass og Schønheyder og nå blir det for første gang betegnet som forlystelsessted, med musikk, fyrverkeri og luftballonger, de opprettet keilebane og dansesal. Dette hadde til følge at en stor del av tyske håndverkere, som bodde i byen trakk ut dit. Resultatet var at de til stadighet kom i slagsmål med byens borgere som også søkte stedet.

Rutebåter

Det var fremdeles ikke noen veiforbindelse mellom Grønlien og Kongshavn ,en brukte båt om sommeren og gikk på isen om vinteren. Den smule veiforbindelse som var, gikk opp i høyden fra Nordre Grønlien og ned gjennom Kongshavndalen - Familiedalen. Nedre Bekkelaget var på denne tiden uten noensomhelst veiforbindelse. Først i 1848 besluttet en å legge en vei langs "den steile Klippekyst". Ljabruchausseen ble åpnet for trafikk 1851. Mosseveien, som den nå heter, har hatt og har fremdeles en vital eller drepende effekt på livet på Kongshavn. Før Mosseveien kom, ble Kongshavn betjent med rutebåtene som gikk videre til øyene, blant andre den berømte båten Ceres. En annen båt var "Kongshavn I", som ble kalt "Horngjæla" på grunn av dens lange og smale skrog. Det gikk båt fra Flytebryggen hver halvtime, ikke dårlig!

Eierne av Kongshavn hadde en vanskelig økonomi, men Christiania Aktie-Ølbryggeri skaffet kapital og sto bak driften i mange år. En av eierne av etablissementet var assuransemannen Gjerdrum. Han var glad i å pusse sko, og dro til New York der han i flere år var skopusser før han returnerte til Kongshavn og gjenforening med kone og barn.

Nakne kropper

I 1915 overtar K. A. Andersen, som også hadde Dovrehallen, og han får mer dreis på driften. Etablissementet het Kongshavn Bad og senere Kongshavn Sommerteater.

Det lå flere badeanstalter ved Kongshavn. Kristian Kristoffersen eiet den som lå nærmest, han var oldebarn av den Kristophersen som kom fra Malmøya til Kongshavn. Han mente at det var mange sorger og bekymringer med å drive badeanstalt. Passasjerene på Ceres klaget stadig, ikke de passasjerene som reiste hit og dit for å bade, men øyboerne, som bare reiste forbi. Det var herrene som klaget over at deres kvinnelige ledsagere ombord skulle få se nakne kropper. "Kræstoffer'n" måtte passe på at ingen nakne kunne sees; og det var stadig noen som endelig skulle svømme bort til damebadet, som ble drevet av onkelen hans. Det var jo bare få av damene som hadde badedrakt. Det var en sedelighetsapostel blant politiet, han kom med klage hvis noen kunne se en naken kropp. Stort sett var det klart og fint vann, men ved vestavind kom det inn uhumskheter fra Langøen. Blant stamgjestene var presten i Gamlebyen. Onkelen til "Kræstoffer'n" hadde en avtale om at presten og hans familie skulle ha gratis adgang mot at han slapp å betale kirkeoffer. Det kostet 10 øre å bade, 15 øre med håndkle. Kristoffersen kunne også fortelle at han som smågutt kunne fiske småhvitting og sypiker ved høyvann i en stor jettegryte som han mener var fem favner dyp. Det var for øvrig onkelen hans som var med å ro kong Oscar I fra Bygdøy til Kongshavn, for at kongen skulle få drikke av vannet i sunnhetskilden.

Revy og varieté

Skogstraktene nærmest byen var ikke trygge å ferdes i, heller ikke Ekeberg- og Jomfrubråtskogene hadde noe godt ord på seg. Overfallsmenn og andre fant gode gjemmesteder. Går vi tilbake til 1600-tallet holdt flere forbrytere til i disse trakter, og mange av disse "innbyggere" endte sine dager på Galgeberg.

I Akers-Posten fra 1918 står det om en fabrikk i Kongshavn, hvor det produseres bek, tjære og lignende produkter, produksjonen er høyst skadelig for Kristiania kommunes eiendom, Ekebergskogen.

Så tilbake til Kongshavn Sommerteater.Fra 1903 var det revy eller varietèforestillinger og konserter i en periode. Her var liv og glade dager, selv om økonomien til tider var skrall. Musikerne var flosshattprydet. Det var friluftsrestaurant og kaffè, vakkert beplantet. Når det regnet, ble det spent opp en teltduk over der en satt. Folk fra begge sider av Akerselva trivdes her.

Revysang

Revyen i 1934 her "Hurra vi lever" og her var et par sanger som tolker kjærligheten til Kongshavn og til Ekeberg, ved hvis fot Kongshavn hviler.

Ta en tur til Kongshavn en sommerkveld, der er farve, kulør, der er liv og humør, dra en tur ut i friluft, blandt busk og trær, rett stedet som vi, hele byen har kjær. Refreng: For Kongshavn det er et sted for enhver, sol, smil og glede, det møter dig her, om bølgene slår, og togene går, humøret det aldri forgår.

Er du lei ut av livet, og alt er sort, om du står der forlatt, og av alle bedratt. Ta en tur ut til oss, og se vår revy, du blir akkurat som du er født på ny.

Refrenget på sangen "Sangen om Ekeberg" var slik:

Møt mig en kveld på Ekebergs fjeld en stund efter sol er gått ned, der skal vi to bygge og bo i busk og i åsen et sted; du skal få hvile så trygt på mitt fang, av drømme bli vekt, med fuglesang, Møt mig en kveld på Ekebergs fjeld en kveld under stjernenes veld.

Store plakater med tekst var slått opp på veggene så folk kunne følge med eller synge med. Toget gikk like forbi scenen og det måtte tas en kunstpause hver gang et tog med sin astmapust passerte, og det var mange, det kunne visst være 36 på en kveld.

Mange kjente

Så tas med litt av det Petter Hartnes skriver om revyen: I 1924 het revyen naturlig nok "Farvel Kristiania". Det året skiftet byen navn. I 1932 var det "La oss fremdeles være kamerater" og da spilte Kari Steen (Diesen). .... Ekebergguttene Zetterstrøm og Kristoffersen var gjennomgangsfigurer i mange år. Aud Schønemann husker at hennes mor, Dagmar Kristensen og tante Kitty danset i balletten. På St. Halvardshjemmet bor Oda Østgård som debuterte i balletten på Kongshavn i 1928, 15 år gammel. Hun var blitt instruert av bl.a. Per Aabel (sammen med Sonja Henie). Vår egen bydels Edith Calmar, var med på varietèscenen Kongshavn Bad. Etablissementet på Kongshavn fortsatte til 1940-årene.

Jeg vil overlate til hver især å fabulere over hvorledes Kongshavn kommer til å se ut i fremtiden når Fjordbyen blir realisert. Vil et nytt bad, en ny revyscene dukke opp på gamle tomter?

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 50: Krig og fred ved Kongshavn.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 140 den 12.03.2002. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.