Kjeldearkiv:Livet i og på Østensjøvannet
Kjeldearkiv:Livet i og på Østensjøvannet. Det er den 80 år gamle beskrivelse av Østensjøvannet skrevet av Haakon Tveter som jeg gjengir i dagens ”Aktuelle Historie” i forkortet versjon:
Østensjø gård (gammelnorsk: Austansjor) har naturligvis navn av at den ligger østenfor sjøen, gården har altså sitt navn fra vannet, men ikke desto mindre har vannet fått sitt navn fra gården. ”Østensjøvannet” er således en dobbeltbetegnelse.
Beliggenhet
Høyden over havet er 105 meter. Vannets lengde er 1860 meter og bredden varierer fra 120 til 240 meter. Dertil kommer flytetorven på ca. 50 mål. Det er ganske grunt, 2 – 4 meter dypt ved alminnelig vannstand, bunnen består av dynn eller gjørme. Breddene består utelukkende av flytetorv som knapt kan bære en mann og som hever og senker seg etter vannstanden. Følgende gårder grenser til vannet: Østensjø søndre og nordre, Oppsal østre og vestre, Skøien søndre, Manglerud søndre, Abildsø nordre og søndre og lille Langerud. På begge sider av vannet har det vært brennevinsbrennerier ved stranden
Tilløp og avløp
Vannet har sitt viktigste tilløp fra Uldsrudbekken som kommer østenfra over Bøler og danner et lite vannfall på Østensjøs grund der hvor det tidligere sto en kvern. En del mindre bekker tilfører i flomtiden så meget vann at utløpsrennen ikke kan klare det og følgen blir stigning av vannet og oversvømmelse. Utløpet er en bekk fra vannets nordende til Loelven ved Bryn i en lengde på ca. 1250 meter. Her danner den et lite vannfall som er utnyttet til fabrikkdrift. I 1860 årene hadde P.W.W. Kildal en bridsel- og krittmølle (hva er bridsel?) og senere hadde Fett & Co en fabrikk for bygningsartikler og takpapp her. For å senke vannstanden og hindre oversvømmelse er det flere ganger foretatt opprenskning og utdypning av utløpsrennen, men ved sterk flom greier ikke rennen å ta imot det tilstrømmende vann så ennå inntreffer det oversvømmelser som i 1923 da vannet sto så høyt at en turnipsåker på nordre Østensjø og en byggåker på søndre Østensjø var oversvømmet. Verst var det at veiene sto under vann.
Travbane
På grunn av at vannet er grunt er det sterke og hurtige temperatursvingninger i vannet. Isen legger seg tidligere enn andre steder, så her er skøyteis tidlig som benyttes flittig. Tidligere var det også travbane her og den 5. februar 1863 holtes det store markedstravløp da isen ikke var sikker på Frognerkilen. Akers travklubb besluttet å holde travløp på Østensjøvannet, i 1925 var det ekstra vellykket med 6-7 000 tilskuere. Isen ble også flittig brukt som vintervei. Da det var en lett adkomst til vannet og veien til byen forholdsvis kort, begynte bryggeriene tidlig å ta is herfra og betalte grunneierne en liten godtgjørelse. Halvparten skulle i et felles ”isfond” som skulle anvendes til opprenskning av utløpet, forbedring av fiskebestanden osv. Istrafikken var temmelig livlig, ikke bare til bryggeriene, men også til meierier og isopplag foruten til privatbruk. Den voldsomme iskjøringen i vintertiden var ofte til stor sjenanse for den øvrige ferdsel. Det er også forsøkt lagring av is ved vannet og et par ishus ble satt opp, men de er nå revet.
Fisk – gjedde og ål
Vannet er fiskerikt, her er masse smådyr som er ypperlig fiskeføde. Det er vesentlig abbor og mort som finnes i store mengder, men oppnår sjelden noen videre størrelse, men de er utmerket føde for den grådige gjedden. Den fiskes mest i isløsningen med garn satt ut fra land med en stang, på forsommeren kunne en også skyte gjedden. I varmt vær står fisken i vannskorpen, den bedøves av skuddet, selv om den ikke er truffet, da gjelder det å få tak i den før den «atter kommer til besindelse». Størrelsen var fra et par til 6 kilo. Tidligere fantes adskillig ål i vannet, den var stor og fet. Omkring år 1860 døde ålen ut; om våren fantes en mengde død ål langs breddene. Årsaken er aldri helt oppklart, men en gjettet på at den sterke kulden hadde nådd ned til ålen, som lå i dynger i dynnet under flytetorven. Siden er det ikke fisket ål. Den formerer seg jo ikke i ferskvann, men setter kursen for Atlanterhavet for å yngle. Nå er forbindelsen mellom sjøen og Østensjøvannet stengt med så mange fabrikker og dammer at åleynglen ikke kommer frem selv om den kunne passere korte strekninger over land. Det er sluppet åleyngel i vannet, men uten resultat. Foruten åledøden, inntreffer det av og til stor dødelighet av annen fisk. Årsaken er formodentlig mangel på luft og surstoff under isen der det utvikles skadelige gassarter fra dynnen på bunnen. Fisken søker da til åpninger i isen hvor den i halvdød tilstand fanges i sekkevis.
Tyvfiske
Fiskeretten tilhører naturligvis grunneierne som kan forby fiske på sin grunn. Men dette respekteres ikke, spesielt om våren og sommeren vrimler det av fiskere og skyttere som tråkker på de bløte jordene, graver mark, gjør opp ild og anretter så meget skade at fiskeriet, som skulle være en herlighet for grunneierne, tvert imot blir en plage. Enkelte driver til og med fiskeri som næringsvei i sommertiden, da er det ”hus under hver busk”; således er ”Sophus paa flaaten” velkjent, det samme er ”Dampkjøkkenet” i Manglerudåsen som lyser i sommernatten. En har forsøkt å hindre uvesenet ved fredning, forbud, oppslag og avertissementer, men til ingen nytte.
Små og store dyr
Tidligere fantes kreps i utløpsrennen og ved den første store opprenskningen i 1850-årene sanket en flere bøtter, senere er den forsvunnet, men skal ennå være i Loelven. Det hender ikke så sjelden at elg svømmer over vannet. I 1862 ble en elg forfulgt med båter og drept på en mindre human måte av landbrukselever fra Abildsø. En vinter holdt en hvitrev til på isen og en kunne se den hver morgen fra veien inntil den en vakker dag ble skutt. At der er en mengde vannrotter, salamandere, padder og loper (frosk) er en selvfølge og det er en livlig konsert av sistnevnte under yngletiden. Flodperlemuslingen finnes av ganske betydelig størrelse, men jeg har ikke hørt om at noen har funnet perler.
Pil og andre vekster
Flere vidjearter vokser i vannkanten. I 1860-årene anla jeg en betydelig pilplanting av båndpil. Det var stor etterspørsel etter stiklinger så arbeidet ga et godt utbytte en del år, men det kunne ikke betale seg å levere materiale til bødkere og kurvbindre. På landbruksutstillingen i Kristiania 1877 fikk jeg bronsemedalje for pil og produkter av pil som tønnebånd, kurvpil og flettete kurver etc. Her finnes ”Pors (Myrica Gale)”. Det er en buskartet plante hvis sterkt luktende blader brukes i medisinen og tidligere også til ølbrygging i stedet for humle. En sivart som vokser på flytetorven er meget ettersøkt av bødkerne som legger dem mellom stavene for å få tønnene tette, de betaler derfor gjerne for å skjære dette sivet om høsten. Dunkjevler er etterspurt til pynt og leketøy og frembys endog til salgs på torvet.
Vann til glede og sorg
Det holdes naturligvis båter i vannet. Tidligere hadde hver gård sin ”eke”. I 1876 tok Halvard Torgersen hit en seilbåt som han tidligere seilte i Frognerkilen, det er den største farkost som har vært i vannet. Et par båthus har også vært oppsatt, et på stolper på Abildsøsiden og senere et på flytende tønner på Østensjøsiden. Til tross for at vannet er grundt har det vært flere drukningsulykker. Statholder Gyldenløve sies å ha hatt en ”amour” med frøken Wilster, datter av oberst P.J. Wilster som eiet Abildsø. Hennes ”capot” fant en ved vannet ”liksom hun havde gjort av med sig selv”.
Kilder
- Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 40: Livet i og på Østensjøvannet.
|
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 308 den 19.10.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |