Kjeldearkiv:Norgesbrev fra Erling Rognlien til Hans Wold 1937-12-09

Norgesbrev fra Erling Rognlien til Hans Wold 1937-12-09
Informasjon om brevet
Dato:	1937–12–09
Fra sted:	Oslo
Fra:	Erling Rognlien
Til:	Hans Wold
Til sted:	USA
Nr. i samling:	57
Samling:	Norgesbrev
Oppbevaringssted:	Curtis L. Wold
Viktig:	Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

Ja så sitter jeg her igjen da. På kontoret. Lørdag eftermiddag. Og skriver brev på en gammel Underwood til U.S.A. Det er kallt ute nå. Sne på takene. Frostblå himmel med litt rødt i syd, der sola gikk ned for en stunn siden. Vi drar ikke til hytta ikvell. Tar heller en whist med gamle Hansen og frue. Fikk sån fin trening her i sommer, da vi hadde pokalkonkurance mot Amerika. - Men imorgen drar vi opover. På ski. Det var sant san. Her er kommet over halvmeteren. Det har fyki og snedd hele uka og sneplogen har gått til hver dag. Jeg var opover på ski forrige søndag også, men da var det litt lite sne. Men det gikk det å. Litt stubber og stein og blåbærlyng i løipa, men forøvrig fint føre.

Ja det har høstes fort efter at dere reiste. Og dog syns jeg ikke det er lang stønna siden, jeg stod ned på Amerikabryggen og vinket og vinket. Det siste jeg så av dere var armene til Hans som svaiet frem og tilbake, frem og tilbake, med en blomsterbukett i den ene hånden. Ja tiden går fort. Livsavsnitt efter livsavsnitt blir klippet vekk som en annen kupong. Her hadde vi kupongen: "Sommeren 1937". Store oplevelser. Men tiden går. Saksen kommer frem og kupongen blir klippet vekk. Båten går. Menneskene som vi var sammen med er vekk. Kanske de kommer igjen på en ny kupong, kanske ikke. Men mindene lever. Og det er greit med minder. Eftehvert får oplevelserne en aldrig så liten nimbus over sig. Og man får mere og mere glede av å ta dem frem og pusse dem op. Når jeg tenker tilbake på isommer så syns jeg vi fikk gjort så alt for lite for dere. Her kommer folk reisende hundreder av mil for å besøke oss. Da skal også noe ekstra til. Og jeg syns ikke det blev så ekstra som jeg gjerne vilde det skulde blitt.

Da jeg kom hjem til lapskausen igår kom min bedre halvdel mig imøte med to - sier og skriver 2 armerikabrev[!] -. Med en strømpe i hvert brev. My wife, I suppose, will perhaps write some words herself about this stockings and their appearence at the big place Høibråten. - Takker for brevet jeg fikk. Det var lite, men godt. Leser at du driver værre i køl og koks, det gleder mig at det er blitt sving på sakerne igjen. Du er vel antagelig selv glad over igjen å lea litt på den hensovnende muskulatur.

Jeg sender en pakke fra min kone og mig med lesestoff til dig og spillestoff til Jorund. Dear Jorund. I hope your husbond will not be angry because you receives letters from another man. You see, Solveig and I often recalled the occurrences from the time we spent together during your stay in Norway last summer. Sometimes, when we are sitting at home in the afternoon, we take a trip by the S/S "Osebergskibet", or we take a trip to a cottage in Nittedal wh[e]re we are sitting on the roof, playing card in the sunshine, or we are sitting at the veranda in Geiranger drinking toddy, singing old songs, and looking at huge "St. Hansbål" at the shore, or we are travelling upwards the Romsdal, the sun shining and the motor of the Osebergskibet murmuring, Mr. Iverson sleeping, mr. Rognlien singinng and mr. Wold and the other taking the refrain "og derfor elsker jeg mest min ven violen yndig og ren". This single melody has taken hold of the memory and shall be there as long as life last. And whenever and wherever the melody reach your ear you are remainded of one period in the life, the summer 1937. Surely you have experienced this before with other melodies and other occurences or periods of time. But however to keep the melody in memory, my wife and I send you the song, that you may from time to time take it on the piano and send some thought over to old Norway, fine English / eh.

Tirsdag den 7. december 1937. Kl. 16.35 (Minn. kl. 10.35) at the same place as before.

Here I am again, to try to fasten some occurences and thoughts on the paper of that famous iron firm Nielsen & Danielsen. Siden dere reiste har det i grunnen hendt svært lite av interesse som jeg kan huske i farten. Livet går sin vante gang. Solveig har sluttet for iår hos Steen og Strøm og er hjemme og lager mat og stopper strømper til sin elskede. Jeg har forøvrig nu kommet igang med salg av beksømstøvler igjen og gjør svære forretninger om dage.

Det er nu blitt så mye sne og så kalt så det er en gru. Du skulde sett Solveig og jeg da vi gikk opover til hytta sist søndag. Gubbevarremigvæl. Jeg måtte tulle inn hele knollen i en pullover som jeg hadde med mig, og i hytta måtte jeg gni stortoa meg sne for å kalle den tilbake til livet. Vi hadde besøk av Rolf ut på dagen og en dame som hadde brukket skien tvers av. Rolf og jeg slo på en blikkplate og dama trabelerte avgårde igjen så snørr og tårer randt. Om kvelden - nei omforladelse - det var forrige søndag det, var jeg i barnedåb. Solveigs brors førstefødte søn skulde døpes. Det gikk bra, jeg var lutt trøtt dagen efter men forøvrig i fin form. Hørte - det vil si - leste i avisen at torbjørn Egebretsen, som reiste til Spanien ivåres, nu er faldt der nede. Det er trist for familien å få slik beskjed like før jul. -

Forøvrig går livet som det alltid har gått. En dag av gangen. Rolig og sikkert uten nevneverdige hendelser. Det er kontoret om dagen og hejme i stova om kvellen. Litt revisjon i Kooperative om mandagene og litt arbeide med støvelsalg fra tid til annen. Leser også litt engelsk, men det blir fært lite. Lørdag eller søndag blir det å dra opover i hytta da, hogge ved og brenne`n op. Nu har vi murt på pipa der oppe et par meter for å få peisen til å trekke, men trur du det hjelper. A[l]drig det grann. Vi har derfor døpt peisen for vriompeisen.

Vell det var litt av hvert av det som fortiden optar ens tid og tanker. Jeg syns brevet dit var tuslete jeg Hans, men jeg tar tilbake hvad jeg sa. Det er pokker ikke greit å få lima i sammen et bre[v] med litt omfang. - Så får vi begynne med finalen da. Hilse Arnold og hans foreldre, og samtlige kjendte (særlig kjendte) i U.S.A. Og så får du og din kon[e] ha en riktig hyggelig jul og et nytt år som vil overstråle alle tidligere.

Hilsen Solveig & Erling