Kjeldearkiv:Prost Peder Berge (Eikerminne 1963)

Prost Peder Berge av Martinius Hamarstrøm

Gjengitt fra Eiker Historielags årbok Eikerminne 1963, s.35-36

(Side 35)

Mens jeg holdt på å ordne manuskriptene for denne årbok fikk jeg av avisene se den sørgelige nyhet at forhenværende sokneprest til Eiker, tidligere prost, Peder Berge var avgått ved døden den 31. juli 1963 75 år gammel.

Han ble begravet i sin hjembygd i Trøndelag i august 1963.

I boken «Norges prester og theologiske kandidater» finnes følgende som jeg gjentar ordrett her: «Peder Berge sogneprest i Eiker 1941. Født i Orkdal 12. juni 1888. Foreldre gårdbruker Karl Berge og kone Marit Larsdatter. St 1909 cand theol (U) 1914 I I. prakt. L.

Sokneprest i Ørsta 1915, i Volda 1919, i Meldal 1930, i Voss 1939. Prost i Søre Sundmøre 1926-1930, i Orkdal 1935-1939. Har gjeve ut «Meldal kyrkje».

Gift 14. april 1915 med Marit Bakk født i Orkdal 4. april 1886.

(Side 36)
Foreldre Lærar og klokkar John Bakk og kone Guru født Vormdal».

Det er imidlertid som sokneprest i Eiker og som medlem av vårt historielag jeg særlig vil omtale prost Berge i dette stykke. Det er en kjent sak at prost Berge ved siden av sin prestegjerning var en meget bygdehistorisk interessert mann, og han har også forfattet bøker og skrifter i den genré.

I Eiker Historielag var han medlem fra starten i 1948 og til sin død altså i over 15 år og i de fleste av disse var han også medlem av styret. Jeg kan ikke huske at prosten forsømte å møte noen gang, skjønt stillingen som sokneprest til det store Eiker kald sikkert skaffet ham nok å gjøre.

Som det fremgår av sekretærens beretning på et annet sted i dette skrift skrev herr Berge også flere artikler i våre årbøker, liksom han holdt flere foredrag i våre sammenkomster. Vi må også med takk minnes den ypperlige og værdige måte han opptrådte som presten Solner i og ved Fiskum kirke 1953 da bryllupet fra 1801 ble oppført.

Sist men ikke minst må vi være ham takknemlig for samværet i våre styremøter i årenes løp. Det ga oss en slik trygghetsfølelse i vårt arbeide å ha historikeren, fagmannen, med oss.

Og så var han i våre samvær hyggelig og gemyttlig. Denne side av prostens vesen kom kanskje særlig til syne, når vi etter styremøtene drakk en kopp kaffe som avslutning på kveldens slit. Jeg personlig minnes med glede disse samvær både i styremøtene og i hyggestundene etterpå. Da kom også historikeren frem, men i en litt lettere genré i form av meget interessante og tildels morsomme opplevelser fra hans lange presteliv.

Og så må vi heller ikke glemme fru Berge, som når vi i blant hadde styremøte i prestens kontor ba oss inn på en kopp kaffe med tilbehør. Prost Berge sa en gang: «Ja min kone hun er av den gamle skolen hun for ingen skal gå fra prestegården uten bevertning». Ære være henne for det. Selvfølgelig ikke bare for bevertningens skyld, men også for det gode hjertelag og for den vennlighet hun viste oss.

Det falt seg slik at jeg fikk anledning til å høre prost Berges tiltredelsespreken i Haug kirke 1941 og jeg overvar også hans avskjedsgudstjeneste i den samme kirke. Da var jeg betatt av den alvorlige og manende preken han holdt. Den var en biskop verdig og jeg kan godt forstå at han i tidligere år hadde fått stemmer som biskop.

Vi vil huske prost Berge og frue med takknemlighet og bevare deres minne i kjær erindring.

M. Hamarstrøm.