Kjeldearkiv:Svenskesletten og navnets oprinnelse
Mellom Jomfrubråten og Ekebergrestauranten, i skråningen opp for Kongsveien, ligger det som mange kjenner som Svenskesletten. Navnet skriver seg helt fra 1500-tallet, da blodige slag utspant seg i området.
Under Annen Verdenskrig var sletta tysk kirkegård, og steingjerdene skriver seg fra 1940 - 1945. Nærmere 3000 tyskere, blant annet de falne fra Blücher, lå gravlagt her. Men navnet Svenskesletten er mye eldre enn som så. I Nordstrands Avis fra juli 1936 får vi opprinnelsen til navnet:
De fleste nordstrandsmennesker vet sikkert at Svenskesletten er den skrånende sletten ved veien mellem Jomfrubråten og Sjømannsskolen, men det er nok mange som er i villrede med hensyn til hvor betegnelsen, Svenskesletten, skriver seg fra. Mange nærer visstnok den forestilling at navnet har noe med Karl den XII og hans meritter å gjøre, men historikeren Ludvig Daae har påvist at dette er feilaktig. Betegnelsen skriver seg fra syvårskrigen (1563 – 1570). Den 18. mai 1567 blev der oppe på sletten utkjempet et drabelig slag mellem dansker og svensker, og det skal være dette slag navnet Svenskesletten skriver seg fra.
Byen skulle brennes
”Akers Historie” forteller for øvrig om disse kampene: ”Syvårskrigen kom til å gå meget hårdt ut over Oslo by og dens nærmeste omegn. Midt i februar 1567 rykket svenskene mot Akershus, og da slottsherren, Christen Munk, fikk høre om deres fremmarsj, gav han ordre til at Oslos borgere skulde brenne byen sin av, det meste av den blev virkelig også brent. Efter 14 dagers forløp måtte svenskene opgi beleiringen, men bare for å komme igjen med større styrke i slutten av mars, og nu begynte en lengere og hårdere beleiring som stod på helt til slutten av mai. Christen Munch førte forsvaret meget energisk mot den overlegne svenske styrke i håp om undsetning, og midt i mai kom den også, først fra Danmark og derefter fra Bergen. Den 17. mai ankret en dansk flåte under Frans Brokkenhus og Bjørn Kaas ved Hovedøen og dagen efter gjorde de landgang under Ekeberg og kom sig op på høiden, samtidig med at besetningen på slottet gjorde utfall mot svenskenes beleiringsskanser. Slaget ble meget hissig og særlig gikk det varmt til oppe på Ekeberghøiden hvor Svenskesletten ennu bevarer minnet om denne kamp. Det endte med at svenskene vant og danskene måtte rømme ut til flåten efter å ha mistet et par hundre mann.
Svensk skryt
I en samling svensk rimkrønike, hvis forfatter var med i slaget, heter det at det kun falt åtte svenske soldater under slaget. Det høres jo nokså utrolig ut at der på den ene siden skulde falle tre hundre mann, og på den svenske siden bare åtte. Men man tør vel gå ut fra at denne krøniken rummer en del svensk skryt. ”Akers Historie” beretter for øvrig videre om tingenes utvikling: ”Svenskene fikk imidlertid ikke lang glede av sin seier, for alt den 21. mai kom flere undsetningstropper under Erik Munk fra Bergen, og nu var danskenes overmakt så stor at svenskene måtte trekke sig tilbake, riktignok først efter å ha brent resten av Oslo, blant annet Hospitalet med de syke lemmene, og efter å ha brutt alle broene av bak sig”.
Jeg må ta med en liten epistel fra Akers-posten fra september 1916 med overskriften: En svensk kanonkule – atter i svenske hænder?
For nogen tid siden blev der os forevist, skriver ”Morgenposten”, en stor jernkule, som en herboende svensk frue hadde fundet paa Svenskesletten paa Ekeberg. Kulen laa dypt under en trærot med et noksaa tykt lag jord og mose over, saa det saa ut, som den skulde ha ligget længe paa stedet. Sansynligheten talte for at det var et krigsminde fra Karl 12tes tid. Svenskekongen hadde jo under beleiringen av Akershus en stor del av sit feltskyts staaende paa Svenskesletten, hvor kulen nå ble fundet. Vi forela den for kanonkontrolofficeren paa Akershus, major Julsrud, som straks uttalte, at det ikke kunde være nogen norsk kanonkule, da man, saavidt ham bekendt, ikke brukte noget saadant kaliber paa Akershus den gang. Kulen var av støpejern og veiet ca 15 kg.. Det er jo et merkelig skjæbnens spill, at kulen atter falder i svenske hænder. Den svenske frue tænker nu paa at sende den til Stockholm.
Sammenblanding
Her er vel et eksempel på sammenblandingen av Karl XII’s felttog og syvårskrigen. Bjarne Jacobsen som bodde i Jomfrubråtveien 25 forteller at i haven her er gamle voller. Disse kan sikkert skrive seg fra syvårskrigen. Samme sted er det senere funnet 2 kanonkuler og 2 hjelmstivere.
Kilder
- Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 27: Svenskesletten og navnets oprinnelse
|
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 234 den 26.11.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |