Kjeldearkiv:Voksendåp i Nitelva i Lillestrøm

Voksendåp i Nitelva ble praktisert av Gjendøpermenigheten i Lillestrøm. Slik dåp, ved neddykning, trakk mange tilskuere. Historien er gjengitt i boka Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie, redigert av Odd Lindbæck m. fl. Erling Syversen var vitne til denne hendelsen en vinterdag mellom 1884 og 1889, og han gjengir den slik:

”Det var mange mennesker samlet nede ved Skedsmobruket en søndag i 1880-årene. En vinterdag var det, og snøen lå høy på begge sider av den smale veien som førte ned til Nitelven. Men det forhindret ikke de nysgjerrige tilskuere å ta plass hvor de best kunne for å se det skuespill som om kort tid skulle framvises.

Det gjaldt en voksendåp i elven i dag. Noen sto oppe i den bratte kjerrat, andre tok plass på mindre plankestabler og hvor de ellers kunne komme til. Andre tråkket seg vei gjennom snøen ut på isen, i ærbødig avstand fra den store råk som var hugget der dagen i forveien. De mange tilskuerne ventet med spenning på det store øyeblikk da de for første gang skulle få anledning til å overvære denne dåpshandling. Det skjedde til daglig intet usedvanlig på stedet, de jevne borgere holdt seg mest for seg selv, men da ryktet om den sjeldne begivenhet var nådd ut over det lille samfunnet, ble dåpen det altomspennende samtaleemne flere dager i forveien. Mange fikk lyst til å se denne meget omtalte dåp.

(…)

Med ett ble det liksom mer liv og rørelse blant den ventende skare da en slede kom kjørende nedover veien, hvori det satt tre personer. Den ble kjørt ut på isen til råken, hvor dåpen skulle foregå. De skuelystne tisket og hvisket seg i mellom om hvem som satt i sleden. Seremonilederen og døperen steg først ut av sleden, og etter et par ord til de to hoppet han ned i råken så vannspruten sto om ham. Vannet rakk ham til livet. En middelaldrende dame kom seg ut av sleden kledt i en blå kappe som rakk henne til benene. Hun ble støttet av den andre mannen, hjulpet bort til råken og ned i det iskalde vannet. Damen så blek ut som snøen omkring og virket meget nervøs. Med noen salvesfulle ord tok døperen kvinnen om livet, bøyde henne tilbake så hun ble helt borte i vannet. De mange tilskuere betraktet dette selsomme syn med medynk for den stakkars kvinnen og et forskremt rop kom fra flere, da hun ble dukket under vann. Hun ble halt opp på iskanten, iført en pels og anbrakt i sleden. Hesten dro av sted opp bakken i god fart, men folk stirret på gjendøperen og hans siste erobring.

Så skiltes tilskuerne, og praten gikk opp etter veien om den nye dåpshandlingen de hadde overvært. Den følgen av den kalde dåp i elven på vinterstid uteble ikke, og damen fikk etter få dagers forløp en sterk lungebetennelse og døden kom.”