Kjelsåsveien (Oslo)
Kjelsåsveien i bydel Nordre Aker i Oslo går fra Storoveien ved Grefsen stasjon til Maridalsveien ved gården Brekke. Den er stengt for gjennomkjøring over Grefsenveien ved nr. 126.
Parti fra Kjelsåsveien ved nr. 50.
Foto: Roy Olsen (2012).
Kjelsåsveien sett fra krysset med Kapellveien.
Foto: Roy Olsen (2008).
Kjelsåsveien sett nordover ved nr. 117 A.
Foto: Roy Olsen (2015).
Parti fra den siste delen av Kjelsåsveien før den møter Maridalsveien.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Veien har navn etter gården Kjelsås, som den går forbi, og ble navnsatt i 1904. Ialt 21 adresser er oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger og bygningsmiljøer.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1–5 | 1949/1950 | Boligblokk | Tre lamellblokker, hver på fire etasjer og med 24 treromsleiligheter. Del av Nordre Åsen borettslag, OBOS. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | |
| 2–6 | 1949/1950 | Boligblokk | Tre lamellblokker, hver på tre etasjer og med 18 leiligheter av varierende størrelse. Del av Nordre Åsen borettslag. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | 
|
| 7 | 1952 | Forretningsbygg | Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. Eier OBOS Eiendom AS, oppført i tilknytning til Nordre Åsen borettslag. | 
|
| 8–10 | 1949/1950 | Boligblokk | To lamellblokker, hver på tre etasjer og med 18 mindre leiligheter. Del av Nordre Åsen borettslag. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | |
| 18 | 1928–1929 | Forsamlingshus | Grefsen og Disen velhus, ark. Henrik Nissen (1888–1953). I andre etasje var tidligere Grefsen kino, kjent som «Svetter'n». I første etasje var det tidligere restaurant. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
|
| 29A | 1920 | Villa | Ark.: Frithjof Aslesen. | |
| 36A–F | 2008 | Tomannsboliger i rekke | Borettslaget Kjelsåsveien 36. Kritt Arkitekter AS. | 
|
| 43 | 1700- og 1800-tallet | Gård | Østre Grefsen. Hovedbygninger og flere uthus er bevart. Kalles Kastanjebakken. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
|
| 49 | Skole | Disen skole. | 
| |
| 49C | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| ||
| 49D–E | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| ||
| 49F | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| ||
| 49G–K | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| ||
| 50 | Villa | Villaeiendommen «Alba» i sveitserstil. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| |
| 51A | Sykehjem | Bygninger knytta til Grefsen Folkesanatorium (nr. 49), nå Sanatoriet barnehage. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| |
| 51B | Sykehjem | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| |
| 67 | Enebolig | Her bodde motstandsmannen Sverre Enevold (1894–1945). Villaen ble blant annet brukt til illegal radiolytting og som skjulested for flyktninger. Enevold døde etter å ha blitt mishandla av norske nazister som jobba for Statspolitiet. Sverre Enevolds plass er oppkalt etter han. | ||
| 69 | Tidligere villa oppført for Bredo-Olsen i 1914, ark. Magnus Poulsson. Revet i 1990-åra. | |||
| 69B | 1938 | Brannstasjon | Grefsen brannstasjon fra 1938 til 1992. Funkisbygg. | 
|
| 69C | 1938 | Brannsjefboligen | Bak brannstasjonen ble det bygget en brannsjefbolig med adresse Kjelsåsveien 69C (nå Grefsenkollveien 10). Boligen er trolig tegnet av Espen Poulsson. | 
|
| 87 | Bygård | Bolig- og forretningsgården Finrudgården. | ||
| 103C–D | Bolig | Tidligere Frydenberg Landhandleri. | 
| |
| 111B | Skole | Kjelsås gamle skole. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| |
| 112 | Bolig | 
| ||
| 116 | omkr. 1900 | Bolig | Bolighus i sveitserstil, tidligere kjent som Bækkevold. Grefsen politistasjon holdt til her 1919 til 1948. Huset er nå innreda med flere leiligheter. | 
|
| 118 | 1925 | Bolig | «Borgen». Opprinnelig navn, «Villa Rosenborg». Oppført i 1925 for Hans og Rigmor Madsen i en blanding av nygotikk og renessanse. Arkitekt Henrik Biørn. | 
|
| 138 | omkr. 1780 | Gård | Kjelsås. Våningshuset er bevart. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
|
| 141 | 1899 | Stasjon | Kjelsås stasjon, ark. Paul Due. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
|
| 142 | Bensinstasjon | Shell bensinstasjon, tidligere Fina. Kjelsås bilverksted. Revet ca. 2019 for boligprosjektet «Kjelsåsgrenda». | 
| |
| 143 | 1986 | Museumsbygg | Norsk Teknisk Museum. | 
|
| 143B | Arbeiderbolig | Kalt «Bedehuset». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| |
| 143C | Arbeiderbolig | Kalt «Evensengården». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| |
| 143D | Arbeiderbolig | Kalt «Jenssveengården». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
| |
| 145 | 1856 | Produksjonslokaler | Tidligere Kjelsås Brug, fra 1880-åra O. Mustad & Søn. Nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
|
| 147 | 
| |||
| 151C | 1892 | Kraftstasjon | Brekke kraftverk ved Brekkefossen, eneste bevarte del av Brekke bruk. Siden 1978 aktivitetshus for bydelen, 33 Frysja. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
|
| 155 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. | |
| 156 | 
| |||
| 157 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. | |
| 159 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. | |
| 161 | 1952/1962 | Produksjonslokaler | Tandbergs radiofabrikk. Ark. Thorleif Jensen. Monteringshall og administrasjonsbygning i parkanlegg. Blokk på ni etasjer oppført 1962, samme arkitekt. Senere Tandberg Data, nå forskjellige virksomheter samt leiligheter. | |
| 186 | 1814 | Gård | Brekke. Våningshus oppført som jaktslott for Peder Anker. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | 
|
Galleri
Våningshuset på Brekke ble oppført som jaktslott for Peder Anker i 1814.Foto: Anders Beer Wilse (1908).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Kartverket: Norgeskart
- Oslo kommune: Innsyn i byggesaker
- Kartverket: Eiendomsinfo