Klaus Egge

Egges grav på Vår Frelsers gravlund.

Foto: Chris Nyborg

Klaus Egge (født 19. juli 1906 på Klokkergården i Gransherad, død 7. mars 1979 i Oslo) var komponist, musikkpedagog og anmelder av musikk i Arbeiderbladet.

Oppvekst

Foreldrene til Klaus Egge het Rasmus Klausson Egge og Rakel Iversen. Han var fra Egge i Breim; hun var fra Langesund. Rasmus Klausson Egge var målmann og lærer i Porsgrunn. Da Klaus ble født, bodde foreldrene i Gransherad, for mora var sykelig og trengte frisk luft. Rasmus Klausson Egge var kirkesanger under oppholdet i Gransherad. Etter et par år flyttet familien tilbake til Porsgrunn, der foreldrene bodde livet ut. De bodde først i St. Hansåsen og deretter i Lilleåsveien 4. Der vokste Klaus Egge opp. Flere hardingfelespillere vanket hos familien Egge, noe som må ha inspirert Klaus siden i livet.

Selv om faren var ivrig målmann, ble ikke Klaus Egge målmann selv. Men når han siden skrev brev hjem, var det alltid på nynorsk.

Utdanning

Interessen for musikk tidlig ble tent, og Klaus fikk pianoundervisning. Men foreldrene mente at musikk ikke var noen sikker levevei, så Klaus måtte gå ett år på lærerskole på Stord for å få lov til å ta musikkutdanning.

Musikkutdanninga tok Klaus Egge på Musikkonservatoriet i Oslo. Han tok organistutdanning der i 1929. Siden fikk han klaverundervising, og han studerte komposisjon under Fartein Valen. I 1937 og 1938 studerte han i Berlin.

Musikk

Klaus Egge verdsatte komponister som Bela Bartók, Arnold Scönberg, Alban Berg og Johan Sebastian Bach, men selv om han var inspirert av disse og flere, hadde han en egen personlig stil i komposisjonene sine. Folkemusikktradisjonen er den viktigste bestanddelen i musikken hans. Senere ble han også påvirket av europeisk samtidsmusikk. Blant kjente komposisjoner kan nevnes korverket Sveinung Vreim, Fiolinsonate opus 3, Draumkvedesonaten opus 4, Strykekvartett opus 5, Blåsekvintett opus 13 og flere symfonier.

Som komponist fikk Klaus Egge kunstnerlønn fra 1949. Han var Kommandør av St. Olavs Orden og den islandske falkeorden. Han ble også tildelt Norsk Kulturråds Ærespris og den nyopprettede Lindemanprisen i 1978.

Andre verv og sysler

Mellom 1945 og 1972 var Klaus Egge formann i Norsk Komponistforening, og i 1946 ble ha den første presidenten i Nordisk Komponistråd. Dertil var han redaktør for musikktidsskriftet Tonekunst, representant for Interantional Music Council i Paris og mangeårig formann i TONO. Det kan også nevnes at han skrev musikkanmeldelser i Arbeiderbladet i perioden 1945–1974.

Familie

Klaus Egge giftet seg i 1945 med Helga Raugstad, som var oppvokst på Nes på Romerike. Hennes far var fra Voss, og mora fra Sauda. Klaus traff Helga etter han hadde komponert et stykke som koret hennes, Akademisk Korforening i Oslo, skulle framføre. Klaus og Helga var bosatt på Ljan i Oslo. Deres barn er sangeren Guri Egge (f. 1948), som var gift med dirigenten og komponisten Krešimir Šipuš (1930-2014), og skuespilleren og teatersjefen Kjetil Egge (1950-1997).

Litteratur og kilder

• Pedersen, Morten Eide: «Klaus Egge» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. august 2023
• Olsen, Ragnar: «Telemarking og europear. 100-årsjubileum for komponisten Klaus Egge», Soger om liv levd. Årbok for Telemark 2007, (Skien 2006), s. 19-32.
• Slokvik, Ruth: «Gåverik og fargerik slekt. Egge-familien i Porsgrunn», Soger om liv levd. Årbok for Telemark 2007, (Skien 2006), s. 19-32.
• Klaus Egge i Historisk befolkningsregister.